Vårfølelse

Tatt kl. 19:04

Endelig frisk igjen

Formen er stigende, til tross for lite søvn i natt. Ikke vondt i hodet i dag. Ikke nevneverdig i alle fall. Så dagen har blitt brukt godt.

Har vært i byen og kjøpt årets bikini og en nydelig hvit 50-talls inspirert kjole som satt som et skudd. Juhu. Den skal luftes neste helg. Vær sikker. Så har jeg fårr ryddet og vasket litt i heimen og gudene skal vite at det trengs. Så det prosjektet må bare fortsettes i morgen.

Dagen ble avsluttet med tur. Har stilt skrittmåleren på litt lengre skritt og gikk en times tur i fine været. Resultat? 5.039 skritt. Fader så deilig. Jeg liker disse kveldsturene.

Onsdag reiser jeg til Oslo. Det trengs, kjenner jeg. Gleder meg som en unge. Det kommer til å bli så fint, tror jeg.

Dagens sang: Kurt Nilsen - Don't have what it takes.

Fredag igjen

Jeg er fortsatt syk, men nå tror jeg at jeg er på bedringens vei. Juhu, liksom. Har barnevakt i kveld, men jeg orker ikke tanken på å bevege meg ut av huset. Nå venter jeg på middag. Eller kanskje jeg skal si frokost/lunsj/middag/kvelds? Og klokken er tross alt 21:00.

Dagen har blitt brukt på følgende:

Kl. 09:10 - våkner. Ned for litt å drikke, samt en røyk
Kl. 09:30 - tilbake i senga. Ser Supervoksen. En rævva fjortiss-film full av dårlig moral
kl. 11:30 - ut av senga og i dusjen. Det trengtes jaggu

Utover dagen: Mye pc, spill, forum og nettaviser

Videre: Siste episode av The L Word sesong 4. Hulk.

Laster en del musikk. Prøve å rydde på mp3-spilleren. Det gikk heller dårlig.

Dagens sang: Pink - Dear Mr. President

Dagens glede: Sola skinner og jeg kjenner våren komme

Dagens panikk: Måtte klatre på gjerdet og slippe ut katten av naboens garasje. Stakkars pus

Dagens bokanbefaling: Snømannen - Jo Nesbø. Herregud så spennende.

Syk og svak.....

Jeg er ferdig. Jeg er syk. Jeg har hodepine fra Helvete og jeg har feber. Jeg blir jo så ufattelig syk når jeg først blir syk, så jeg tror neppe jeg overlever. Har sovet og sovet fra klokken 23:00 i går og til 11:30 i dag. Svetter, fryser og tror hodet kommer til å eksplodere. Og selvsagt synes jeg fryktelig synd i meg selv.

Men samtidig vet jeg jo at dette går over. Har en plan og å roe ned med noen episoder av The L Word nå, om jeg klarer å koble til.

Dagens ord

Do not stand at my grave and weep,
I am not there, I do not sleep.

I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glint on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.

When you wake in the morning hush,
I am the swift, uplifting rush
Of quiet birds in circling flight.
I am the soft starlight at night.

Do not stand at my grave and weep.
I am not there, I do not sleep.
Do not stand at my grave and cry.
I am not there, I did not die!

Mary Frye (1932)

Ut på tur

Jeg er igang igjen. Ut på tur - aldri sur. Jeg skal traske veiene opp og ned, med musikk i øret og skritt-teller på lomma. I dag ble det ikke så langt, siden jeg fikk litt kort tid før Frustrerte Fruer. Men om telleren er programmert riktig, så ble det 3.245 skritt i dag. Det er greit. Det er en start og etterhvert skal det bli mye mye mer enn det. Men som sagt - en start. Mp3-spilleren virker igjen og godt er det.

Ellers lite nytt i verden. Våren er i alle fall her - tilsynelatende.

Fredagsblues

Det er fredag. En helt vanlig en, egentlig. En av 52 i løpet av året. Jeg har vært på toppen i dag. Helt oppe i skyene. Og det på tross av en økonomisk baksmell. Jeg har betalt regninger og smilte egentlig ganske så bredt etterpå. Og jeg har klippet håret mitt. Det ble ikke så bra. Men sånn ble det og det får en leve med. Sånn kan det gå når min faste frisør går hen og sykemelder seg. Deretter gikk det egentlig nedover. Var på besøk hos mamma og pappa. Det var egentlig helt ok. Men så sank liksom humøret proposjonalt med veien hjem. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare blir sånn og jeg skjønner faen ikke hvorfor.

Men nå er det sånn like før jeg begynner å grine-humør. Jeg orker ingenting i verden. Men så er det vel ikke så lenge til sengetid. Og i morgen er det jobb - planleggingsdag. Jeg må bare få samlet og hentet meg opp igjen. Det er fest med jobben i morgen kveld. Ta på smilet - trynet - liksom og henge med.

Dagens ord

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.


Karin Boye

BHK - Drammen

I dag har jeg vært på kamp sammen med 2.634 andre mennesker. En kamp jeg var sikker på at Drammen skulle vinne - men jeg håpet selvsagt på hjemmeseier. Og det var knapt så det holdt. BHK tapte 32-34 i noe som var en grusomt
spennende og morsom kamp. Så får det heller være - det var underholdende nok. Takk, BHK.

Dagens middag

DIPLOMATSEI.

4-6 porsjoner.

1 kg renskåret seifilet
2 løk
100 gr. smør
1 bunt gressløk eller persille
50 gr. revet ost
2 dl. seterrømme, lettrømme kan brukes.
salt, pepper, paprikapulver.


Skjær løken i skiver og legg den i ildfast form, fisken oppå, dryss på salt, pepper og paprikapulver. Legg noen smørklatter oppå.
Settes i ovnen på 225 gr. i 30 min.

Rør sammen rømme og revet ost gressløk evt. persille. Hell over fisken og la den stå i ovnen i 15 min. til, eller til den er gyllen oppå.


******

Oppskrift fra pappa, og dette vet jeg er nammenamm. Så dette blir bra. Skal til og med koke poteter og ha grønnsaker til. Jepp. Er litt inspirert nå, så jeg skriver over oppskrifter i den personlige kokeboken jeg skulle oppdatert for år og dag siden. Ute skinner sola.

Dagens sang: American Boy - Estelle og Kanye West

Gårdagens film: American Gangster. Ikke helt etter forventningene

Dagens spenning: Går Kiel til finalen?

Sokker

Dette har jeg gjort i kveld mens jeg så American Gangster. Jeg har strikket ferdig de røde og grå sokkene og de er varme og fine. Enda så kjedelig de er å strikke. Nå er det bare å komme rett igang med neste par. Planen er grønne og grå.

Årets første virkelige vårtegn

På tur med jobben i dag og der var de: årets første hestehov. Så fin og gir meg skikkelig vårfølelse.

Dagens ord

Denne fikk jeg av ei god venninne på msn. Den sier vel det meste:


Ens vej gennem livet blir liflig at vandre
den dag man forstår i sin inderste sjæl:
Det er ikke nok, at man ærgrer de andre,
man skal også huske at glæde sig selv.

Ferdig

Jeg er teknisk sett ferdig med foreldresamtalene på jobben. I alle fall de som er fast oppsatt. Jeg har 2 igjen som har blitt utsatt, men de skal jeg nok klare å skvise inn her og der. Jeg er veldig fornøyd med egen innsats og nå skal jeg bruke noen dager på å slappe av. Ute skinner sola, jeg har byttet telefonabonnement til Telenor FriVenner så nå kan jeg snakke enda mer i fine fonen min. I natt ble det 2 timer - noe som utspant seg fra tragiske hendelser, men som utviklet seg til å bli en meget hyggelig samtale etter som minuttene gikk.

Dagens Middag: Grandiosa. Ugh. Det smaker papp.

Planer for kvelden: vaske klær, snakke i telefonen og se Cane på TV2. Litt lyst til å gå en tur, men jeg får se hva jeg får meg til. Av og til hadde det vært greit at noen sparket meg hardt i ræva.

Ønsker for nær framtid: Oslo!!

Working Class Hero II

Møtet i dag gikk over all forventning. Tro det eller ei. Jeg har mennesker som backer meg og som har tro på meg. Mennesker som faktisk synes jeg er ei ok jente. Som trives i mitt selskap og som gir meg troen på at jeg faktisk kan det jeg holder på med. Det gjør noe med humøret mitt - det gjør noe med hele verden.

Og snart er det helg. Det føles i alle fall lysere. Og det går riktige veien.

Working Class Hero

Arbeidslivet er et merkelig liv. Akkurat nå er jeg inne i en periode
som er knalltøff med
foreldresamtaler og stress rundt det. Det skjer en del snåle ting på jobb til tider som jeg sliter litt med å håndtere. Sånne "kjerring-greier" er ikke helt min greie, men plutselig føler jeg at jeg sitter midt oppi det. Med hele kroppen. Jeg blir omtalt som sur, grinete, sinna og irritert. Jeg får kommentarer som Du er så sur for tiden at jeg tør ikke snakke til deg og Hun bare gikk i sinne da jeg prøvde å snakke til henne - det er jo bare så typisk henne. Og da lurer jeg... Er dette typisk meg? Oppfatter omgivelsene meg som en sur grinebiter? Virkelig? Jeg som føler at jeg ler og sprer galgenhumor. Passer jeg ikke inn lengre? Hva er det som gjør meg så sur?

Og så tar paranoiaen over. For jeg vil ikke oppfattes som en suring. For det er virkelig ikke meg. Jo, enkelte dager. Men er det sånn jeg vil at verden skal oppfatte meg? Er det sånn jeg virkelig er?

Mitt såkalt nye skap

Så lite skal til. Litt maling og noen nye håndtak, så blir det så fint og flott.