Uken som muligens forandrer livet....

Det har skjedd så mye og livet tok en plutselig omvei. En rutinekontroll viste at jeg har en av malformasjon i hjernen. En stor en. Over 5 cm. Og det er visst ikke helt bare bare. Karnøste kaller de det på "godt norsk". Jeg har vært en tur i Tromsø for å videofilme herligheten innenfra. En slange ble sendt inn via lysken, jeg ble pumpet full av kontrast og så videofilmet de. Mens jeg lå der og var full førlig. Vitenskapen i dag, altså. Torsdag 14.februar - på selveste Valentinerdagen, ble jeg oppringt av OverNevroKirurg i Tromsø som kunne fortelle at dette var ikke bare bare. De vet ikke helt hva de skal gjøre med meg, men de vet at dette er kompliserte greier. Nå snakkes det om hva som er minst risikofylt, ikke om det er risikofylt. Nevrokirurger i Oslo, Bergen og Tromsø skal snakke sammen og se film. Og så skal de finne ut av hva, hvem, hvor og hvorfor. Og jeg? Jeg er vettskremt! Jeg har mye vondt, jeg er mye redd og jeg prøver å ikke tenke for mye. Jeg har heldigvis fått lov til å jobbe. Det tar tankene vekk fra det verste. Smerter kan jeg leve med, tanker er verre. Torsdag som kommer kan jeg ringe OverNevro i Tromsø tilbake - hvis jeg tør. Da kan jeg faktisk kanskje få et svar på hvem, hva, hvorfor, hvordan og ikke minst: Hvor!