
Så små lykketreff gjør meg egentlig ganske så glad. Nå kan jeg lukte meg i kanskje et helt år til. Og hva gjør jeg når den er tom? Joda, nå skal jeg faktisk begynne å jakte på en "New Me". Noe nytt som også kan lukte meg.
Her vil jeg snakke litt om tankene som flyr i hodet. Mest for min egen del. For å sortere høyt.

Jeg tok ungen med meg i Herligheten, men var ikke forberedt på at den skulle være så sinnsyk som den var. Som han pent sa etterpå: "Mamma den va inmari vill, altså". Men morro var det lell, selv om adrenalinet førte til at jeg skalv i ca 30 minutter etterpå.
Vi tilbragte hele dagen der, men den ble ikke så lang som forventet siden karusellene stengte klokken 18:00. Det er litt i tidligste laget, men vi var rimelig kjørte på det tidspunktet, så det var kanskje like greit. Ungen var fornøyd og insiterte på at Hansa Park var mye bedre enn Legoland, siden karusellene var mye bedre. Det er utrolig gøy å være på tivoli med han - han er nesten tøffere i trynet enn mammaen sin.
Ta med badetøy til ungen - det lønner seg! Man betaler ikke 200,- for en badebukse og 200,- for et håndkle, selv om det er ferie. Men det er mange muligheter til å bade der.
I dag var det nok en tur til Kiel sentrum, men nå konsentrerte vi oss om Sophienhof shopping centre.
Vi var flinke turister og hadde med oss matpakke. Så et par rast rundt i Sverige og Danmark hvor vi smurte egen mat var egentlig ganske hyggelig. Ikke minst smakte maten mye bedre enn sånn svett bensinstasjonmat.
Jeg bruker briller. Det vil si - det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg bruker nemlig linser. Jeg hater brillene mine. Ikke utseendet, jeg ser egentlig ganske intellektuell ut med briller. Men jeg hater følelsen. Av å miste sidesyn, de sitter løst og jeg liker de ikke. Jeg liker ikke briller i regn, da dugger det. Jeg liker ikke briller i sol, da kan jeg ikke bruke solbriller. Jeg liker ikke briller på jobb, da er de i veien for herjelek med ungene. Jeg burde hatt en kontorjobb i en overskyet verden. Da kunne jeg faktisk brukt briller hver eneste dag.