Julen kommer?

Jeg er sliten. Ikke sånn god-sliten i kroppen etter å ha jobbet hardt og fysisk. Men sliten i hjernen. Jeg klarer ingenting og når jeg klarer noe så ramler jeg helt sammen etterpå. En kjapp titt på kalenderen viser at snart er det den 21.desember. Det gjør at jeg ramler enda mer sammen. Det er altså 2 arbeidsdager igjen. Jeg har heldigvis fri på lillejulaften og nok en gang mener jeg at jeg skal løse hele jule-logistikken den dagen. Jadda.

Så mål for i morgen: Rydde så smått sånn at vaskingen på lillejulaften lar seg gjennomføre, pakke inn et par gaver, organisere hvilke gaver som skal hvor... Og det bør vel være overkommerlig?

Jadda, det blir sikkert jul uansett. Så slutt å rot med hjernen min.

Julegreier

Da har jeg brukt en god ettermiddag på å lage Toffifee-esker til jul. Jeg er på langt nær så avansert og flink som jeg finner på andre blogger, men jeg har da laget de helt selv og jeg synes de ble ganske fine til slutt. Sorgen var at da jeg var på mitt mest kreative, så var jeg tom for esker. Men det ble i alle fall 5 stykker før jeg sa meg fornøyd. Og lykken er jo nå å ha Panduro et par minutter unna...




Jeg har en plan om å lage noen til, men jeg har da
også funnet ut at det faktisk går an å lage av After Eight. Eller sånn svære sjokoplater, så vi får se om vi tar kreativiteten til et nytt nivå.

Meksikansk ris

Da har jeg lett huset rundt etter oppskriften, til jeg plutselig kom på at den lå godt gjemt på en pc jeg så og si aldri bruker. Så nå legger jeg den her, sånn at jeg finner den neste gang. Bon appetit.

Mexikansk ris:

2dl langkornet ris

1 løk

1 fedd hvitløk

1 boks hermetiske tomater (grovhakket)

4 dl kraft eller buljong

½ ts salt

Litt pepper

Ha litt olje i en panne og fres finhakket løk og hvitløk til det er gyllent. Tilsett risen og la det frese i et par minutter.Ha i tomater, kraft og salt/pepper. Kok opp og la risen småkoke i ca 20 minutter.

Veldig godt til enchilladas. Bland gjerne i mais ved servering.

Søndag

Jeg har sittet og lest gjennom hele bloggen min nå, og går rett i blues. Hvorfor er det sånn, hvorfor var det sånn og hvordan skal det bli? Enkelte innlegg tar meg rett tilbake til følelsen der og da, derfor må jeg prøve å opprettholde siden. Fortsette å skrive litt når følelsene tar overhånd. Sortere, rydde.

Jeg burde rydde hus. Sånn apropos rydding. Jeg skal få skrudd opp noen hyller i kjelleren i dag og videreutvikle furterommet. Jeg trenger det. Det er snart jul igjen og jeg trenger det rommet for at det faktisk skal bli jul.

Ute er det kaldt. Formen er en smule redusert og i morgen er det jobb igjen. Men jeg elsker jobben min selv om det stormer i kastene. Jeg mestrer - jeg kan!

Kake-mareritt

Jeg har vært i bursdagsselskap. Jeg er sta!! Og jeg har ikke rørt kake. Det var millioner av de (eller kanskje 4-5, men det føltes som millioner!) men jeg klarte meg. Jeg er stolt, for det krevde det jeg eide og hadde av viljestyrke.

Ellers har det vært en ekstremt hektisk dag. Jeg har jobbet som en helt og fått sett en interessant dokumentar som ble sendt på Brennpunkt i går - om 1-åringer i base-barnehage. Veldig greit å reflektere litt rundt i en ellers hektisk jobbedag. Stoppe litt opp og tenke hva man mener om ditt og datt innen faget.

Blåbærkake

Jeg skal jo strengt tatt ikke spise kake -lavkarboen er streng sånn. Men man kan jo glede andre og denne her så litt spennende ut:

Skikkelig god blåbærkake med brunt sukker

INGREDIENSER

2 stk egg
1,5 dl appelsinjuice
75 g smeltet smør
150 g sukker
225 g hvetemel
2 ts bakepulver
150 g valnøtter
400 g blåbær, fra fryseren
1 dl brunt sukker

FREMGANGSMÅTE

Visp sammen eggene med en gaffel og tilsett appelsinsaft, smeltet smør og sukker. Bland hvetemel og bake-pulver, og sikt det i eggeblandingen, rør forsiktig sammen. Tilsett hakkede valnøtter. Hell deigen i smurt springform.

Bland blåbær og brunt sukker, og fordel blandingen over kaken. Stek kaken i nederste del av ovnen ved 175 grader i ca. 45 minutter. Bruk kakepinne og kontroller at kaken er gjennomstekt. Server crème fraîche, vaniljekesam eller vaniljeis til.

Tips: Bruk blåbærene så å si rett fra fryseren. Tines bærene, blir det så mye saft at hele kaken blir farget og fuktig.

Blåbærkake

Plast

I dag skaljeg på plast-party. Det vil si Tupperware. Ikke har jeg penger og ikke trenger jeg mer plast, men jeg er lett å lede ut i fristelsen og jeg er jo en sucker for lure plastløsninger.

Jeg har fått bilen tilbake. Elskede automatVolvoen. Sot i startmotoren. Go figure, liksom. Men den går i alle fall framover, den har fått vinterdekk og det blir spennende å se om den samarbeider nå.

Første snø dalte nå i dag. Jei. Her kommer vinteren.

Talib Kweli - Get By

Ny bukse..... Eller det vil si samme som jeg har fra før, men ny og lavere størrelse. Jippi og juhu!!

Vel, noe helt annet i dag: Petter og selveste Talib Kweli i lille byen min. Er straks på vei og har bestemt meg for å være desigated driver i kveld. Jeg har blitt gammel og satt og kjenner at jeg orker ikke en helg til i horisontalen fordi jeg har angst, nerver og hodepine. Så siden jeg har vinterdekk på og dermed slipper taxi eller buss fra ødemarken, så kjøres det.

Enjoy The Man!

Sult

Det er kanskje ikke så lurt å skrive dette nå - jeg er nemlig skrubbsulten. Men jeg skal prøve å fokusere.

Dette ventet på benken i dag tidlig. Bemerkelsesverdig hva den mannen klarer å produsere før klokken 07:00 om morgenen. Men jeg klager ikke. Med litt rømmedressing var det en fantastisk lunsj. Den ble spist rundt klokken 11:15 og akkurat nå er jeg ulvesulten. Men det er påfyll på vei. Snart. Jeg må spise mer, kjenner jeg. Ellers blir det helt feil. Men noen hektiske dager blir det enten jeg vil eller ei.

Var på Høgskolen i dag. Og fikk nok et dytt til at jeg vil studere mer. Det er morro å studere. Hjerne-påfyll. Men så vet jeg jo at jeg kommer til å klikke i vidvinkel når oppgaver skal skriver, eksamener skal produseres og når karakterer skal mottas. Men jeg har bestemt meg for å ta veiledning. Og det skal jeg gjøre til høsten. Jippi. Jeg trenger påfyll i veiledningsbiten og jeg tror det kan bli morro.

Monday monday

Fikk fantastisk frokost/lunsj i dag:



Salat av 2 kokte egg, søtpaprika, vårløk, rødløk, purre, salat og agurk. Sånn i følge ideelle tabeller og sånn så er det vel kanskje litt mye løk, men det var ufattelig nammenamm. Til middag spiste jeg wok-grønnsaker og kylling med pesto. Nam igjen. Har blitt flinkere til å drikke vann, men langt fra flink nok. Jeg har overhodet ikke spist nok i dag, for jeg er sulten nå. Men planlegger ett eller annet snart.

Dagens kommentar: Æ trur du må ha tyntes... Jeg ble rent rørt. Det stemmer neppe at det vises, men sånne gullkorn skal man ta vare på. I tillegg har jeg faktisk takket nei til toffeefee (hvordan skrives egentlig det?) i dag. Dette går veien.

Ungen har forresten fått stivkrampesprøyte-påfyll i dag. Ikke en eneste tåre. Og så har bilen min gått til streik. Idiotbil. Jeg hater det når bilen ikke gjør det jeg vil. Men min fantastiske pappa stiller opp og har lånt meg sin bil - med manuelle gear og greier. Snille pappaen min.

Back on track

En smule slækk i dag. Virkelig. En heidundrende 40-årsfeiring i natt med vanvittig god tapas. Men nå er det bare å brette opp ermene og kjøre på med friskt mot. Dagen i dag har sett sånn ut:
Frokost: Smårester av gårdagens omelett
Middag: Koteletter med broccoli, rødkål og fløtesaus
Kvelds: En Atkins-bar og paranøtter.

Jeg drikker for lite vann, så det må jeg skjerpe. Og i dag har jeg spist for lite. Enkelt og greit. Men jeg synes det er greit å holde seg unna sukker og brød. Så nå får jeg bare gjøre så godt jeg kan.

Mål for uka: Mer vann å drikke

En liten smell

Jeg har gått på en ørliten smell etter en flink flink uke. I dag har jeg spist pizza. Og jeg har spist smågodt. Men jeg kjenner uansett at det kan jeg overleve.

Men det var ikke det jeg ville si noe om. Jeg vil fortelle om en fantastisk mann jeg fikk gleden av å høre på i dag ~ Per Fugelli. Han snakket om helse, psykisk sykdom, arbeidsglede og andre viktige ting. Han hadde en helt fantastisk formidlingsevne og trollbandt meg fullstendig. Jeg har ikke opplevd en sånn fascinasjon siden jeg første gang hørte Erik Sigsgaard - min virkelig store mentor.

Jeg har tenkt på det Per Fugelli fortalte i hele dag. Det brant seg inn og endret min tankegang bittelitt. Sånne mennesker er så viktige og jeg blir virkelig glad hver gang jeg er så heldig å møte sånne mennesker. Det er sjelden, men viktig. Og så skulle jeg faktisk oppleve det på en NAV-konferanse. Hvem skulle trodd.....

Lavkarbo

Jeg er nyfrelst. Jeg har i en uke prøvd etter beste evne å følge lavkarbo-kur. Det vil si - færrest mulig karber inn. Målet var selvsagt som alltid å gå ned i vekt og etter å ha hørt og sett suksesshistorier i alle himmelretninger om venninner som har blitt smekre og slanke på å proppe i seg fett, så lot jeg meg selvsagt påvirke. Selvsagt. Jeg hopper jo gjerne med begge beina på alt som kan gjøre meg tynn og lekker.

Etter ganske nøyaktig en uke, uhorvelig mengder egg, fancye frokoster og lunsjer (som jeg i all ærlighet ikke lager selv) så har jeg faktisk gått ned 2,7 kg. På en uke!! Men det beste er faktisk at jeg overhodet ikke har blodsukkerfall. Noe jeg har vært beryktet for hele livet. Når jeg blir sulten, så agerer jeg som en sinnsyk ulv. En vill og gal en. Jeg glefser og gneldrer og blir en ganske solid bitch. Dette har faktisk ikke skjedd denne uka. Jeg har mer energi og jeg føler meg ganske enkelt bra! Det er en så fab bivirkning at jeg velger å kalle meg nyfrelst.

Så nå skal jeg prøve å blogge litt om mat og forhåpentligvis framgang. For det trengs. Det har vært en nydelig høst med farger og sol. Og så dette på toppen.

Fint

Jeg har det fint. Faktisk. I dag har jeg reflektert over det å verdsette de små blaffene av hverdagslykke som dukker opp. Som et godt måltid, gode venner, lillebror som klarer seg, nye fine telefonen og det faktum at Kelis skal spille i Parken. Små lykkeblaff...

Konsert

I morgen skjer det store ting i lille byen. Selveste Kent kommer til Staden. Tenke seg til. Og så på en lørdag. Folk kommer langveisfarende fra for å se gutta og jeg har billetter på veggen. Der har de vel hengt siden desember og jeg har hele veien tenkt at det er langt og lengre enn lenge til. Men nå er faktisk dagen her. Jeg gleder meg så det gjør vondt. Det kommer til å bli så stort.

Jeg har en følelse av at jeg har sett det meste, men jeg er usikker på om jeg har Kent på lista mi. Men nå skal de altså føres på.

En liten opptur mens vi venter:

Vennskap

Hva er egentlig vennskap? Jeg trodde jeg hadde noen regler og retningslinjer i hodet mitt for hva en god venn - gjerne en bestevenn skulle være for noe. Men nå må jeg tenke litt og kanskje revurdere om jeg er kravstor og rett og slett har tenkt helt feil.

Jeg føler for å si noe om hva jeg mener en god bestis skal være.
~ Se meg! Vær så snill. Se når jeg har det vondt, se når jeg er glad. Det er kanskje ikke så veldig viktig hva som egentlig er årsaken, men bare se meg. Bare vær der og vis meg at jeg faktisk ikke er alene.

~ Ikke tråkk på meg. Ikke fortell meg at jeg er dum, teit og le av ting som du vet er viktig for meg. Ikke få meg til å føle meg liten. Du skal løfte meg opp og vise meg at jeg er viktig, flott og ar du faktisk setter pris på meg. Det er ingen konkurranse og nok er faktisk nok.

~ Vis meg at du tenker på meg. Sånn av og til. Send meg en sms med et smilefjes eller en txt når du opplever noe som du vet at jeg skjønner. Jeg har en venninne som er fab på det området. Hun kan sitte på banen og irritere seg over bagateller (i vanlige menneskers hode). I vårt hode er dette en felles erfaring og jeg skjønner alltid umiddelbart hva hun mener. Og så ler jeg når jeg får disse txt'ene. Hun er virkelig herlig.

~ Still opp for meg når jeg har det vondt. Uten å mase. Bare vær der.

Jeg kunne skrevet sidevis og tenkt så høyt at øreklokker hadde vært en nødvendighet. Men jeg skjønner at i enkelte situasjoner, så er vennskapet en lang enveiskjørt gate og at man kanskje burde sette bilen i revers for å unngå stoppskiltet der fremme. Men så prøver man. Og prøver. Og prøver. Og blir så forbanna lei seg for at man ser at man faktisk er den eneste som gir.

Det er faktisk ikke greit lengre.

Motsetninger

Av og til blir jeg fryktelig tatt på sengen. Etter å ha skrevet forrige innlegg, skulle jeg plutselig oppleve det stikk motsatte. Og det satte meg litt ut. Et menneske jeg setter stor pris på, valgte å legge hele kortstokken på bordet for meg og være så bunn solid ærlig med meg at jeg omtrent fikk tårer i øynene av det vedkommende fortalte. Det var veldig stor risiko for at jeg skulle bli kjempesint av det som ble fortalt. Og det var tydelig at vedkommende fryktet dette, da budskapet ble framført med skjelvende stemme. All fornuft i meg ropte til meg at jeg måtte bli sint, reagere kraftig og omtrent ta tak i mennesket og riste det til solid realitet. Men jeg ble såpass satt ut over ærligheten at jeg reagerte stikk motsatt. Med å smile, støtte og si at dette kommer faktisk til å gå bra. Jeg er litt usikker på det siste, sånn om jeg skal være helt ærlig. Men jeg tør ikke noe annet enn å håpe at dette kommer med en god og lykkelig løsning. Jeg ser selv hvor banalt og naivt det ser ut. Men dette mennesket trenger min støtte og tro. Og jeg er så vanvittig glad og ydmyk over ærligheten. Og jeg vet hvor mye det kostet å være så ærlig. Jeg kan visst nemlig være litt skummel når det kommer til sånne ting. Litt uberegnelig.

Men det gjorde godt å se lettelsen i øynene. Høre at stemmen sluttet å skjelve. Og se et forsiktig smil. Samt høre forsikringene om at dette måtte løse seg. Jeg vet ikke helt. Men du betyr så uendelig mye for meg (selv om jeg egentlig ikke er flink nok til å si det høyt). Så jeg kan ikke annet enn velge å tro på deg. Tro på at du vil fikse dette. Tro på at du kan klare det. Du er så sta og vanskelig at om du velger å snu staheten til noe positivt, så skal jeg velge å støtte deg hele den kjipe veien.

Du er så fin, sånn innerst inne. Jeg er så gla i deg. Du betyr så mye, selv om du ikke tror på det selv. Du kan klare dette!!


Keep the faith!

Aha-opplevelser

Av og til får man plutselige åpenbaringer. Alle puslebrikkene i spillet faller helt av seg selv og bildet ser helt annerledes ut. En sånn åpenbaring hadde jeg i dag. Jeg skjønte ting hvor jeg før bare har tatt historien for god fisk. Jeg tror ikke den fisken er så god sånn egentlig. Nå føler jeg meg lurt. Og når jeg føler meg lurt, så blir jeg sint. Fryktelig sint. Jeg skjønner ikke at det skal være så utrolig vanskelig å være ærlig framfor å koke sammen en historie som før eller senere eksploderer i trynet på deg. Det er ikke det som er løyet om som er det verste. Det kan jeg leve med. Det skjønte jeg jo kom til å skje før eller senere. Men jeg blir sinna av å ha blitt løyet bevisst for. Over lang tid.

Så nå skal jeg styre sinnet mitt i riktig retning. Dette skal få synke litt inn og så skal vedkommende konfronteres. Hvis jeg gidder. Kanskje jeg bare tar det til etteretning og tar voldsom lærdom av det. Det er kanskje det beste. Og vite at dette skal aldri få lov til å gjenta seg igjen. Aldri!

Hotell

Jeg ligger i en hotellseng på Gardermoen og halvkikker på en dårlig film på TV3. Såpass dårlig at jeg ikke engang orker å finne ut hvilken. Suppekjærlighetsdrama med Heather Locklear. Til saken: Hotellseng. Det er Petter Stordalen sin seng og den er god og myk. Den har tykke puter og det skal bli fint og sove i den. Jeg er sliten. Det har vært en lang dag med shopping og IKEA. Føttene var pent ødelagt da vi endelig kom fram og nå prøver jeg å stille hodet inn på kursing i morgen. Hodet er litt fullt akkurat nå, men jeg er flink til å skyve unna ting. Sånn at jeg fungerer. Det klarer jeg. Kikke opp og ikke ned. Ikke høre på skummel musikk og ikke tenke så mye. Så lever jeg videre.

Jeg ser meg selv i speilet mens jeg skriver. Jeg trenger seriøst en hårklipp. Hjem i morgen. Det er rart at denne gangen føles det som om jeg har vært her evighetlenge. Det pleier aldri å være sånn når jeg er her, men sånn var det altså denne gangen. Rekreasjon!

Hjem i morgen for å feire 7-åringen min. Gave er kjøpt og nå må bare selskap planlegges til helgen....

Sofaferie

Jeg ligger fast i sofa til Frogner-venninne. Og her ligger jeg jaggu godt. Jeg har surfet, sett på TV, sett en finfin film - The Holiday og spist mye god mat. Har fått kontakt med bestisen igjen og det føles veldig godt. Jeg håper det der løser seg, men jeg kan ikke fokusere på det akkurat nå. Nå fokuserer jeg på kosebukse, sofa og avslapping. Det var målet med helgen og det klarer jeg. Har kun vært på verandaen et par ganger i dag og det holder egentlig. I morgen skal jeg shoppe litt og så dra på hotell.

Jeg har oppdaget en ny butikk med naturprodukter. Lush. Der har jeg nå kjøpt shampo og balsam for krøllehoder. Litt rar konsistes men lukter fryktelig godt. Så jeg gir den noen dager. Curly Wurly. Den er litt vanskelig å påføre og enda litt verre å få ut, men vi CurlHeads er veldig lett påvirkelig, så vi får se. Nærmere produktanmeldelse følger.

Oslo!

Da er jeg i Oslo igjen. Snakk om pendling. Denne gangen kurs. Været er deilig og Oslo er like fab som alltid. Men denne gangen mangler det noe; Bestisen. Hun er langt borte vekk på så mange måter og det føles veldig tomt og rart. Men man får bare gjøre det beste ut av det. Jeg er i alle fall her - i sola.

Morgen

Utsikt på vei til jobb i dag. En morgen jeg jobbet knallhardt og i motvind med å gjøre god. Ikke noen god start i dag, men det tok seg opp med litt sol, kaffe og snille kollegaer. Dagene er kaos og kveldene er ille. Men kaos er til for å settes i system. Og noen sa en gang at det som ikke dreper deg, det gjør deg faktisk sterkere. Vel, tiden får vise. Nå systematiserer jeg kaos og prøver å fokusere oppover. Prøver...

Prøver igjen

Nytt år, nye muligheter for å kvitte seg med noe av kroppen. Så da finner man fram gammel kunnskap og ny mat - og går på med ny frisk

Årets første film

Nytt år, nye muligheter og jeg startet året med å leie film. Og for en positiv overraskelse. Jeg har sett Inglourious Basterds av Quentin Tarantino. Og Tarantino skuffer ikke. Det som var omtalt som et krigsaction/drama i 2 timer og 33 minutter viste seg å være en sann fornøyelse. Litt treg i begynnelsen men den slukte meg kjapt inn. Det eneste jeg har å utsette på den, var at jeg gjerne skulle sett den på kino med fullt utbytte av lyden og musikken. Så om jeg engang ender opp med hjemmekino-lydanlegg, da skal jeg jaggu se den igjen. Jeg er ikke spesielt god på terninger og sånn, men om jeg må så ville jeg gitt denne en 5'er.

Anbefales til alle Tarantino-fans. Et must, rett og slett. Gode skuespillere, god story og godt filmet.