Jeg har laget meg en ny og mer generell blogg der jeg skal synse over verdensproblemene. Men jeg liker denne og vil opprettholde den for de mer personlige refleksjonene. Så da får man gjøre noe med det. I dag er det fredag. Den besteste dagen i uka. Jeg har stresset litt på jobb, jeg har vært på en noe utmattende veiledning - men den har også gitt meg uendelig mye å tenke på og reflektere over med tanke på jobb. Så kommer jeg hjem til et nyvasket hus, takket være mammaen min som faktisk er veldig ok innerst inne. Det er hennes rare måte å vise meg at hun faktisk er glad i meg, så jeg får ta det for nettopp det. Alt er på en måte fint og ligger til rette for en finfin helg. Så - ut av det blå sier det *pang*. En "feil" kommentar fra meg, surmuling fra en mann og så har man det gående. Jeg får ikke tak i den jeg vil ha tak i, og når jeg får tak så får jeg beskjed om at jeg allerede har ødelagt dagen til dette mennesket. Jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg faktisk får det til. Å skape så mye kaos og distress rundt meg. Jeg burde ha vært i eksil på en øde øy med ødeleggelsene mine. Så kunne jeg sullet rundt i kaos-verdenen min der mutters putters alene.
Det er fredda, den skulle bli fin. Det gikk ikke sånn i dag. Men i morgen er det en ny dag, forhåpentligvis med sol, cava, fine venner og kollegaer. Det bør bare bli bedre enn i dag