Vennskap

Hva er egentlig vennskap? Jeg trodde jeg hadde noen regler og retningslinjer i hodet mitt for hva en god venn - gjerne en bestevenn skulle være for noe. Men nå må jeg tenke litt og kanskje revurdere om jeg er kravstor og rett og slett har tenkt helt feil.

Jeg føler for å si noe om hva jeg mener en god bestis skal være.
~ Se meg! Vær så snill. Se når jeg har det vondt, se når jeg er glad. Det er kanskje ikke så veldig viktig hva som egentlig er årsaken, men bare se meg. Bare vær der og vis meg at jeg faktisk ikke er alene.

~ Ikke tråkk på meg. Ikke fortell meg at jeg er dum, teit og le av ting som du vet er viktig for meg. Ikke få meg til å føle meg liten. Du skal løfte meg opp og vise meg at jeg er viktig, flott og ar du faktisk setter pris på meg. Det er ingen konkurranse og nok er faktisk nok.

~ Vis meg at du tenker på meg. Sånn av og til. Send meg en sms med et smilefjes eller en txt når du opplever noe som du vet at jeg skjønner. Jeg har en venninne som er fab på det området. Hun kan sitte på banen og irritere seg over bagateller (i vanlige menneskers hode). I vårt hode er dette en felles erfaring og jeg skjønner alltid umiddelbart hva hun mener. Og så ler jeg når jeg får disse txt'ene. Hun er virkelig herlig.

~ Still opp for meg når jeg har det vondt. Uten å mase. Bare vær der.

Jeg kunne skrevet sidevis og tenkt så høyt at øreklokker hadde vært en nødvendighet. Men jeg skjønner at i enkelte situasjoner, så er vennskapet en lang enveiskjørt gate og at man kanskje burde sette bilen i revers for å unngå stoppskiltet der fremme. Men så prøver man. Og prøver. Og prøver. Og blir så forbanna lei seg for at man ser at man faktisk er den eneste som gir.

Det er faktisk ikke greit lengre.