Minstemann var litt klein i morges og informerte om at han måtte visst kaste opp. Heldigvis kom det ikke noe, men det satte en støkk i meg. Like etter ringte Svoger og kunne informere om at en lagkamerat hadde fått påvist den fryktede influensaen og dermed sent hjem. Dette liker jeg ikke. Plutselig er det nært. Jeg er ikke hysterisk - på langt nær ikke. Men jeg har ikke noe lyst til å sitte i Kiel om en av oss skulle få det. Å forholde seg til tyske leger og med en 6-åring. Jeg tror nok at man overlever og at det kanskje ikke er så dumt å få elendigheten nå før den muterer og blir skummel. Men det var det med ferie og sånn. Man skal helst være hjemme i egen seng når man får sånne uhumskheter. Og så var det det med å komme seg hjem om noe skulle skje. Vi er ørtogførti bilmil unna hjemme og man får ikke være med verken fly eller ferge om noe skulle bryte ut. Så da føler man seg litt isolert i det store utland. I morgen skal jeg i alle fall ringe til If og sjekke om reiseforsikringen er i boks.
Så får man hoste i hostekroken så lenge og satse på å klare seg. Samt ikke bli en paranoid tulling som tror man dør etter å ha hostet og kjent antydning til hodepine.
I will survive.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar