Avvenning

Jeg trenger seriøst avvenning. Fra intetsigende spill på nettet som gir meg niks og nada. Men som jeg blir sittende med utover natten og alt for mye. Et veldig godt eksempel er dette - en teit kabal. Som jeg har holdt på med i to dager nå. Den gir meg ingenting. Den går opp og det er liksom ikke noe framgang. Et "lyspunkt" er at noe stenger meg ute fra å spille på Playray. Noe med brannmuren eller noe sånt. Like greit, men det forhindrer meg ikke fra å prøve gjentatte ganger.



Jaja, dagens utpust.

Sliten

Jeg er sliten. Jeg har vondt i kroppen og jeg mistenker at det er psyken min sin feil. Igjen. Jeg sover elendig, jeg er sur igjen, jeg har fysisk vondt og jeg tenker mer enn hodet har godt av. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Finnes det en øde øy hvor jeg bare kan rømme - sitte der under det ene palmetreet og se ut på store havet. Uten å tenke på penger, følelser, folk og livet? Tenk å bare kunne leve et blondine-liv der det eneste som betyr noe er når håret skal blekes neste gang, hvordan man skal få råd til ny bukse og om man skal drike gin eller vin på lørdag. Er det for mye forlangt å bare leve uten tanker og bekymringer til enhver tid? Eller er det rett og slett sånn det er å være voksen?

Den som hadde visst det da man satt som ung fjortiss og trodde at verden kom til å gå under på grunn av alle verdensproblemene. Kanskje man hadde levd mere da?

Søttende mai

Da er dagen overstått. En lang dag i bunad og med føtter som fremdeles fungerer. Massevis av kake, is, pølser, brus, laks, fiskesuppe, familie og alt dette som faktisk hører med denne dagen. Har gått i barnehagetog og sett hundrevis av overlykkelige barn. Jeg har sett borgertog og opplevd at ungen har gehør så det holder. Han synger korpssanger og tramper takten til trommevirvler. Just så mammahjertet blir kjempestolt.

Det viktigste denne dagen er at barna er fornøyd. Jada, spis så mye is du vil, kos deg og ha en strålende dag. Ja, ja og ja. Av og til et bittelite nei, men mest av alt ja. Så får det være at mammaen var søvnløs i natt og stuptrøtt i morges. At bunadsskjorta hans var full av jordbærflekker på slutten av dagen og at han var sukkerhyper som få. Alt så lenge ungen er glad og lykkelig.

Ut på tur - igjen

Da er jeg straks på vei igjen. Denne gangen langt ut i det blå. Siden det fortsatt er en godt bevart statshemmelighet hvor vi skal, så tør jeg ikke engang nevne det her. Men pokker så bra det blir. Jeg trenger pass, og jeg gleder meg som en unge. Jeg har oppmøte om 3 timer og har enda ikke begynt å pakke. Men jeg begynner å bli rutinert i den saken nå, så det skal nok gå.

Ute henger tåka tjukk og det striregner. Det blir godt å rømme herfra. Det er 7 varme ute og det er jaggu ikke varmt, ass. Mp3-spilleren er oppdatert, kjolen er vasket (men oi - ikke strøket) og alle hjerter gleder seg. Nå mangler bare å få greiene i en bag, dusje og stæsje litt og vips: Off I go.

Tirssssdag

En rar dag. Fikk ikke sove i natt, så jeg måtte krype til korset og grave fram en sovepille. Men jeg fikk sove ialle fall. Men sånn mekanisk søvn er ikke god søvn. Men jeg var i alle fall i koma noen timer. En smule dizzy når jeg våkna, men jeg kom meg på jobb. Møte og tårer etterpå. Ting er en smule forvirrende oppe i det store hodet. Men det er mitt problem og jeg må face det.

Ute regner det og er surt og kaldt. Det er godt å tenke på at jeg skal reise til varme snart. Jeg trenger å lade litt på batteriene.

En rar dag. Men det må bare bli bedre i morgen.

Dronningen

Selv om det regner, er Wenche like blid