Jeg er sliten. Jeg har vondt i kroppen og jeg mistenker at det er psyken min sin feil. Igjen. Jeg sover elendig, jeg er sur igjen, jeg har fysisk vondt og jeg tenker mer enn hodet har godt av. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Finnes det en øde øy hvor jeg bare kan rømme - sitte der under det ene palmetreet og se ut på store havet. Uten å tenke på penger, følelser, folk og livet? Tenk å bare kunne leve et blondine-liv der det eneste som betyr noe er når håret skal blekes neste gang, hvordan man skal få råd til ny bukse og om man skal drike gin eller vin på lørdag. Er det for mye forlangt å bare leve uten tanker og bekymringer til enhver tid? Eller er det rett og slett sånn det er å være voksen?
Den som hadde visst det da man satt som ung fjortiss og trodde at verden kom til å gå under på grunn av alle verdensproblemene. Kanskje man hadde levd mere da?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar