I dag ringte telefonen med en enkel beskjed: Det blir ikke operasjon - det er for komplisert. Det kommer ett brev. Så da får man bare vente, leve og håpe på det beste. Lev litt ekstra hver dag. Ikke være så redd for å tørre og bare gjøre det man faktisk vil. Ikke stoppe, pause og engste seg. Kjør på, og håp på det beste. Jeg skal lese brevet og jeg skal muligens be om en time i Oslo for å få svar på noen uklare ting. Og så tar vi det derfra.

Uken som muligens forandrer livet....

Det har skjedd så mye og livet tok en plutselig omvei. En rutinekontroll viste at jeg har en av malformasjon i hjernen. En stor en. Over 5 cm. Og det er visst ikke helt bare bare. Karnøste kaller de det på "godt norsk". Jeg har vært en tur i Tromsø for å videofilme herligheten innenfra. En slange ble sendt inn via lysken, jeg ble pumpet full av kontrast og så videofilmet de. Mens jeg lå der og var full førlig. Vitenskapen i dag, altså. Torsdag 14.februar - på selveste Valentinerdagen, ble jeg oppringt av OverNevroKirurg i Tromsø som kunne fortelle at dette var ikke bare bare. De vet ikke helt hva de skal gjøre med meg, men de vet at dette er kompliserte greier. Nå snakkes det om hva som er minst risikofylt, ikke om det er risikofylt. Nevrokirurger i Oslo, Bergen og Tromsø skal snakke sammen og se film. Og så skal de finne ut av hva, hvem, hvor og hvorfor. Og jeg? Jeg er vettskremt! Jeg har mye vondt, jeg er mye redd og jeg prøver å ikke tenke for mye. Jeg har heldigvis fått lov til å jobbe. Det tar tankene vekk fra det verste. Smerter kan jeg leve med, tanker er verre. Torsdag som kommer kan jeg ringe OverNevro i Tromsø tilbake - hvis jeg tør. Da kan jeg faktisk kanskje få et svar på hvem, hva, hvorfor, hvordan og ikke minst: Hvor!

Soverom-tornado

I helgen hadde jeg en revolusjon. Jeg er ikke spesielt fan av nyttårsforsetter og blablabla. Men jeg har lenge (!!) tenkt tanken at jeg burde snu opp ned på soverommet og rydde i klærne. Jeg skulle begynne i det små, men før jeg visste ordet av det så hadde jeg fylt 2 smekkfulle søppelsekker til FreTex, en stor pose til mamma og en søppelsekk til dynga. Dette har hengt over meg siden lenge før jul og jeg kan faktisk ikke få understreket hvor deilig det var. Jeg tok meg sjøl grundig i nakken og konkluderte med et par ting:

A) Det er slutt på å tro at jeg skal slanke meg inn i klær
B) Det er også slutt på å beholde klær fordi jeg kan legge på meg enda mer
C) Jeg vandrer videre, stilen forandrer seg og "morro" t-skjorter fra New Yorker'07 kommer ikke på denne kroppen igjen
D) Om jeg skulle slanke meg 20 kilo, så kommer jeg til å ha lyst på noe nytt - ikke gamle jeans fra Vero Moda'08
E) Jeg trenger ikke 4 grå hettejakker eller 6 røde hettegensere

Nå er det ryddig på soverommet, jeg har skiftet til flunkende nytt, rent sengetøy som vi fikk til jul. Akkurat nå liker jeg soverommet mitt. Måtte det vare....

På an igjen

I dag kom jeg meg opp av sofaen og ut i verden. Ny treningsbukse og fet spilleliste på Wimp gjorde susen. Nesten 5 km. Denne gangen prøver jeg noe nytt. Jeg gjør ikke dette for å slanke meg (selv om Gudene skal vite at det trengs) men for å komme i bedre form.

Så litt selvskryt har aldri skadet. Jeg har trent!

Chocolate Cream Cheese Brownies

Stor langpanne. (Husk bakepapir i bunnen)
Ingredienser:
250 g smør
150 g kokesjokolade
200 g lys kokesjokolade
6 egg
450 g sukker
200 g hvetemel
2 ts bakepulver
200 g valnøtter

Ostemasse:
400 g kremost (f.eks. 2 pk Philadelfia)
150 g sukker
6 ss smør
3 egg

Fremgangsmåte
Smelt smøret. Brekk oppi sjokoladen og la den smelte i smøret. Rør blandingen jevn og avkjøl. Pisk egg og sukker til eggedosis.
Ha eggedosisen i en stor bakebolle. Rør i sjokoladesmøret og sikt i hvetemel og bakepulver. Ha til slutt i hakkede valnøtter.

Til ostemassen piskes kremost og mykt smør sammen. Tilsett sukker og eggene og pisk blandingen jevn (røren blir nokså tynn i konsistens).Fordel halvparten av sjokoladedeigen utover i en stor, bakepapirkledd langpanne (ca 30x40 cm). Hell over ostemassen. Fordel så over resten av sjokoladedeigen. Bland litt med en gaffel for å marmorere deigene sammen. Stek kaken midt i ovnen ved 175°C i 45 min. Avkjøl kaken helt i formen. Hvelv kaken ut av formen og fjern bakepapiret.

Del kaken opp i firkanter. Kan fint fryses!

Filmer

Jeg har oppdaget Canal Digital Go - en tjeneste som lar meg låne film via dekoderen. Siden jeg er kronisk på overleie av film og heller kjøper filmen for å slippe overleie, så er jo dette et glitrende produkt.

Hittil har vi sett Barnepiken, Sønner av Norge og Nokas.

Barnepiken var utrolig nok minst like fantastisk som boken. Hvem skulle trodd. Jeg måtte gråte litt, jeg lo og jeg elsket filmen. Varm og fin.

Sønner av Norge - vel, hva skal man si? En veldig spesiell film. Den var bra, men en smule merkelig. Jeg klarer liksom ikke helt sette ord på hva jeg synes om den.

Nokas - Mannens valg. Utrolig dårlige skuespillere, litt hopping fram og tilbake i historien, litt glamorøs framstilling av hardbarka kriminelle men samtidig en skremmende framstilling av noen timer i Stavanger. Jeg rister på hodet over politiet og tenker at det var en grei film.

Av praktiske årsaker holder jeg på med to bøker samtidig nå: Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay og Kjempenes Fall av Ken Follett. Saras nøkker står dermed på filmlisten min, men jeg har en stygg mistanke om at jeg kommer til å bli fryktelig skuffet.

Spansk ris

Denne fant jeg via vg nett

Til én person

1 kyllingfilet i biter
1 dl ris
1 paprika
50 g chorizopølse i skiver
1 løk i biter
1/2 boks hermetiske tomater
1 buljongterning
1 ts gurkemeie
Salt og pepper

Stek chorizopølser og kyllingfileter i litt olje i en stekepanne i ca 2 minutter. Ta dem opp. Legg i løk og paprika og la dem steke i 5 minutter. Hell i risen, tomatene, gurkemeie, og litt pepper. Legg tilbake kyllingfiletene og pølser, legg i buljongterningen og vann så det dekker risen. La det koke opp, skru ned varmen og la det koke til all væsken er absorbert.

Tacogreier

Litt forskjellige taco-oppskrifter, siden det er fredda....

TacoPai:

Paideig:

4 dl hvetemel
50 g smør
2 ts bakepulver.
2 krm salt
1,5 dl melk

1 pose tacokryddermix
1 løk
1 dl vann
2 hakkede tomater
1 boks Creme Fraiche
2 ss majones
2 krm pepper
1 presset hvitløksfedd.

Sett ovnen på 200 grader. Bland mel, bakepulver, salt. Tilsett det kalde smøret, og bland til deigen blir smulete. Tilsett melken og bland til smidig deig. Trykk den ut i smurt paiform. Skrell og hakk løken, stek så kjøttdeigen sammen med løken. Tilsett kryddermix og vann. Småkokes i 10 min. Fordel fyllet utover paideigen, og legg de hakkede tomatene over. Bland ingrediensene til kremen og hell den over kjøttdeigen og tomatene. Strø over revet ost, og stek midt i ovnen i 20-30 min. Server med salat.

Oslobyen

Bare en dag igjen før jeg og minsten tar påskeferie og slenger oss på flyet til
Oslobyen. Vi skal nyte noen forhåpentligvis late dager, få en forsmak på våren og bare få et lite avbrekk fra dager preget av sykdom, nedturer, mørkesinn og domme tanker. Minsten har skikkelig reisefeber og jeg gleder meg godt jeg og. Kjipe svarte dager skal forhåpentligvis avløses av lyse gode dager... I alle fall for en liten stund.

Indisk suppe

Jeg snublet over et spørsmål: Hva kan man bruke kokosmelk til. Ja, hva kan man faktisk bruke kokosmelk til? Og det ledet meg videre ut i oppskriftsverdenen. Akkurat nå sitter jeg i en deilig mat-lukt fra kjøkkenet, ganske småsulten og da så denne oppskriften fra Trines MatBlogg så utrolig god ut:

·  1 liten løk, finhakket

·  1 fedd hvitløk, finhakket

·  1/2-3/4 rød chili, finhakket

·  1 ss revet frisk ingefær

·  2 gulrøtter, grovt revet

·  1 (syrlig) eple, grovt revet

·  ca 2 ts karri

·  9-10 dl kyllingkraft eller kyllingfond (utrørt i vann)

·  2 dl kokosmelk (eller matfløte)

·  3-4 kyllingfileter, i biter

·  hvit nykvernet pepper

·  litt salt

·  rikelig med frisk koriander, grovt hakket

 Hakk opp og riv som angitt ovenfor, slik at du har alt klart før du setter i gang.

 Fres løken i litt nøytral olje i en gryte, til den er blank og myk. Ha i hvitløk, chili og ingefær og la det surre med noen minutter. Tilsett gulrøtter, epler og karri og la dette surre med et minutt eller så, før du tilsetter kyllingkraft eller utblandet kyllingfond. Kok opp og la det småkoke i ca 10-15 minutter.

I mellomtiden deler du kyllingfileten i jevnstore biter, som stekes i litt smør på middels varme til kyllingen har en fin stekeskorpe på alle sider. Krydre kyllingen med litt salt og litt nykvernet hvit pepper underveis. Den trenger ikke være helt gjennomstekt enda. Kyllingfileten kan eventuelt erstattes med grillet kylling (uten skinn).

Tilsett kyllingbiter og kokosmelk i suppegryten og gi suppen et lett oppkok. Kokosmelken kan eventuelt erstattes med fløte. Smak til med mer karri, chili, salt og hvit pepper, om nødvendig, og la suppen trekke et par minutter, til kyllingen er gjennomkokt. Rett før servering rører du inn rikelig med koriander.

Serveres med godt brød, for eksempel nanbrød eller foccacia. Denne oppskriften er beregnet til ca 3 porsjoner.

TIPS: Dersom du ønsker en mektigere suppe kan du tilsette ferdigkokte linser mot slutten av koketiden, eller servere ris som tilbehør. Den smaker også godt med tomater til, så erstatt gjerne litt av kyllingkraften med en boks hermetiske, hakkede tomater (og reduser litt på mengden kyllingkraft).

Jeg pleier å gjøre denne retten barnevennlig ved å koke litt ris i tillegg, som jeg blander med kylling og litt av suppen, og litt ekstra kokosmelk. Da blir det istedet en mild gryterett med gode smaker, som også er enklere å spise for små barn.

Om å dø litt....

I dag hadde jeg en relativt kjip opplevelse. Jeg døde litt. Jeg trodde jeg fikk et hjerteinfarkt og ble beordret inn på legevakten for EKG, metning, blodtrykk og grundig undersøkelse. Heldigvis så alt fint ut og det kan vise seg å kanskje være en etterdønningene av smertene i skulder. Men: det var skummelt og det føltes som å dø litt....

Hverdag

Det er fremdeles hverdag. Hverdag er faktisk undervurdert. Jeg er sykemeldt for tiden, men jeg kjenner framgang så jeg regner med jobb på mandag. Det blir faktisk godt. Oslotur er bestilt. Denne gangen reiser vi hele gjengen og jeg gleder meg til å ta Ungen med. Håper på litt vår - sånn for å få en boost. Jeg scrapper litt og har funnet roen det gir meg. Jeg trenger å organisere litt der nede, men det er del av et større prosjekt som Mannen må delta på. Ellers: noen gir hverdagen min litt ekstra farge...

Sjukskriven

Måtte bare krype til korset i dag og få en legetime. Det brenner i hele armen og det gjør faktisk skikkelig vondt. Hele tiden. Legemannen mente bestemt at det var en låsning i nakken. Jeg mener han er på bærtur. Han henviste meg i alle fall til MR og ved et lykketreff fikk jeg faktisk time på under 60 minutter. En smule redd for klaus og sånn - jeg sovnet faktisk. Så nå er det bare å vente å se om legemannen har rett... Vondt er det åkke som!

Dylan sier det så fint....

Jeg hørte en kort setning fra en Dylan-låt på tv i dag. Den traff og jeg må ha den et lurt sted for å minne meg på viktige ting.....


You got a lotta nerve
To say you are my friend
When I was down
You just stood there grinning
You got a lotta nerve
To say you got a helping hand to lend
You just want to be on
The side that’s winning
You say I let you down
You know it’s not like that
If you’re so hurt
Why then don’t you show it
You say you lost your faith
But that’s not where it’s at
You had no faith to lose
And you know it
I know the reason
That you talk behind my back
I used to be among the crowd
You’re in with
Do you take me for such a fool
To think I’d make contact
With the one who tries to hide
What he don’t know to begin with
You see me on the street
You always act surprised
You say, “How are you?” “Good luck”
But you don’t mean it
When you know as well as me
You’d rather see me paralyzed
Why don’t you just come out once
And scream it
No, I do not feel that good
When I see the heartbreaks you embrace
If I was a master thief
Perhaps I’d rob them
And now I know you’re dissatisfied
With your position and your place
Don’t you understand
It’s not my problem
I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
And just for that one moment
I could be you
Yes, I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
You’d know what a drag it is
To see you

Darkest moments...

Akkurat når man trodde at det ikke kunne bli stort verre, så blir det selvsagt det. Har hatt noen jobbutfordringer som har spist meg litt opp den siste tiden. Det har resultert i en kraftig senebetennelse som har slått meg litt ut. Jeg klarer lite og strikking er lagt litt på hylla. "Ræksjuka" har herjet på jobb, men heldigvis har jeg foreløpig sluppet unna (bank i bordet). Så kom en nyhet som slo meg helt i bakken - sykdom har rammet noen som står meg nær og jeg får bare lyst til å brøle. Hvordan kan livet være så urettferdig? Nok nå!!!

Anne Grete Preus - Fate

Anne Grete Preus - Fate

Denne sangen har betydd så utrolig mye for meg opp gjennom vanskelige og mørke tider. Og å høre en av de sterkeste damene jeg vet om framføre den, ble nesten for mye for meg. Jeg har storgrått og ble altså så rørt at jeg tror nesten ikke jeg kommer over dette. Nydelige fine Anne Grethe Preus gjorde sangen om mulig enda bedre. Ikke minst var det sterkt å se hvilket inntrykk det gjorde på Bertine Zetlitz.

Akk så vakkert....

Harmoni

Utrolig nok kan jeg for første gang på uendelig lenge si at jeg føler harmoni i livet. Kanskje litt skummelt å si det høyt? Kanskje det blir noe jinxing av det? Jeg lever i kjelleren som faktisk har blitt et positivt sted å være. Litt mer rydding så blir det skikkelig hule.

Røyking

Jeg har en stor flott plan om å slutte å røyke! Alle mann alle rundt meg klarer å slutte og det er snart bare jeg igjen. Det er svindyrt, det lukter og det spiser tiden min. Men det er altså så himla vanskelig... Jeg blir deprimert, lei meg, tjukk, får vondt i hodet, skjelven i kroppen, sur og ikke minst kjeftete når jeg slutter. Klart: Jeg lukter bedre, får bedre råd og har mye bedre tid. Men jeg er lei meg.

Jeg vil så gjerne klare det, men det er så forbannet vanskelig. All ære til de som har klart det.

Mandagsfilosofier

Eller... Det er strengt tatt tirsdag siden vi har passert midnatt. Jeg føler bare for å si at jeg smiler for tiden. Uvisst hvorfor men jeg har energi, overskudd, hobbyer som gir meg uendelig mye og jeg har en snart 9-åring som det går an å kommunisere med. Jeg følger med på massevis av kvalitetsserier og et par ikke-fullt-så-kvalitet. Jeg trener - eller kan man egentlig si det når man bare har vært på Friskhuset en gang siden jul? Jeg har en fantastisk gjeng på jobb som har samme mål og visjoner som meg. Det er vinter, men det er snart vår. Jeg har penger, dog ikke uendelig. Jeg får god mat og jeg har kontroll på tilværelsen.

Det føles godt å smile. Før i verden tok jeg det som en selvfølge å smile. Etter et par solide kjellersmell, så har jeg innsett at det er ingen selvfølge. Så nå prøver jeg å nyte å smile. Og så liker jeg Lana Del Rey...

Jubileum

I dag skal jeg på fest (kryss i taket). Det skal feires at det er 20 år siden vi gikk ut av ungdomsskolen. Det er selvsagt ikke 20 år siden jeg gikk ut - det gjelder bare for alle de andre. Det er vel rundt regnet 10 år siden jeg var ferdig, men det er nå så. De andre legger sikkert ikke merke til det. Jeg gleder meg etter noen runder fram og tilbake. Det kommer mennesker jeg ikke har sett på 20 år og det kommer mennesker jeg støtt og stadig bumper borti. Nå har jeg farget håret og lakket negler... Jeg burde selvsagt tatt av 20 kilo og hatt en absofabulicious kjole innen en time, men det får da være måte på ekstragavansa.