Bare en dag igjen før jeg og minsten tar påskeferie og slenger oss på flyet til
Oslobyen. Vi skal nyte noen forhåpentligvis late dager, få en forsmak på våren og bare få et lite avbrekk fra dager preget av sykdom, nedturer, mørkesinn og domme tanker. Minsten har skikkelig reisefeber og jeg gleder meg godt jeg og. Kjipe svarte dager skal forhåpentligvis avløses av lyse gode dager... I alle fall for en liten stund.
Her vil jeg snakke litt om tankene som flyr i hodet. Mest for min egen del. For å sortere høyt.
onsdag 28. mars 2012
tirsdag 20. mars 2012
Indisk suppe
Jeg snublet over et spørsmål: Hva kan man bruke kokosmelk til. Ja, hva kan man faktisk bruke kokosmelk til? Og det ledet meg videre ut i oppskriftsverdenen. Akkurat nå sitter jeg i en deilig mat-lukt fra kjøkkenet, ganske småsulten og da så denne oppskriften fra Trines MatBlogg så utrolig god ut:
· 1 liten
løk, finhakket
· 1 fedd
hvitløk, finhakket
· 1/2-3/4
rød chili, finhakket
· 1 ss revet
frisk ingefær
· 2
gulrøtter, grovt revet
· 1 (syrlig)
eple, grovt revet
· ca 2 ts
karri
· 9-10 dl
kyllingkraft eller kyllingfond (utrørt i vann)
· 2 dl
kokosmelk (eller matfløte)
· 3-4
kyllingfileter, i biter
· hvit
nykvernet pepper
· litt salt
· rikelig
med frisk koriander, grovt hakket
Hakk opp og riv som angitt ovenfor, slik
at du har alt klart før du setter i gang.
Fres løken i litt nøytral olje i en gryte, til
den er blank og myk. Ha i hvitløk, chili og ingefær og la det surre med noen
minutter. Tilsett gulrøtter, epler og karri og la dette surre med et minutt
eller så, før du tilsetter kyllingkraft eller utblandet kyllingfond. Kok opp og
la det småkoke i ca 10-15 minutter.
I mellomtiden deler du
kyllingfileten i jevnstore biter, som stekes i litt smør på middels varme til
kyllingen har en fin stekeskorpe på alle sider. Krydre kyllingen med litt salt
og litt nykvernet hvit pepper underveis. Den trenger ikke være helt
gjennomstekt enda. Kyllingfileten kan eventuelt erstattes med grillet kylling
(uten skinn).
Tilsett kyllingbiter og
kokosmelk i suppegryten og gi suppen et lett oppkok. Kokosmelken kan eventuelt
erstattes med fløte. Smak til med mer karri, chili, salt og hvit pepper, om
nødvendig, og la suppen trekke et par minutter, til kyllingen er gjennomkokt.
Rett før servering rører du inn rikelig med koriander.
Serveres med godt brød, for
eksempel nanbrød eller foccacia. Denne oppskriften er beregnet til ca
3 porsjoner.
TIPS: Dersom du ønsker en
mektigere suppe kan du tilsette ferdigkokte linser mot slutten av koketiden,
eller servere ris som tilbehør. Den smaker også godt med tomater til, så
erstatt gjerne litt av kyllingkraften med en boks hermetiske, hakkede tomater
(og reduser litt på mengden kyllingkraft).
Jeg pleier å gjøre denne retten
barnevennlig ved å koke litt ris i tillegg, som jeg blander med kylling og litt
av suppen, og litt ekstra kokosmelk. Da blir det istedet en mild gryterett med
gode smaker, som også er enklere å spise for små barn.
torsdag 15. mars 2012
Om å dø litt....
I dag hadde jeg en relativt kjip opplevelse. Jeg døde litt. Jeg trodde jeg fikk et hjerteinfarkt og ble beordret inn på legevakten for EKG, metning, blodtrykk og grundig undersøkelse. Heldigvis så alt fint ut og det kan vise seg å kanskje være en etterdønningene av smertene i skulder. Men: det var skummelt og det føltes som å dø litt....
tirsdag 6. mars 2012
Hverdag
Det er fremdeles hverdag. Hverdag er faktisk undervurdert. Jeg er sykemeldt for tiden, men jeg kjenner framgang så jeg regner med jobb på mandag. Det blir faktisk godt. Oslotur er bestilt. Denne gangen reiser vi hele gjengen og jeg gleder meg til å ta Ungen med. Håper på litt vår - sånn for å få en boost. Jeg scrapper litt og har funnet roen det gir meg. Jeg trenger å organisere litt der nede, men det er del av et større prosjekt som Mannen må delta på. Ellers: noen gir hverdagen min litt ekstra farge...
tirsdag 21. februar 2012
Sjukskriven
Måtte bare krype til korset i dag og få en legetime. Det brenner i hele armen og det gjør faktisk skikkelig vondt. Hele tiden. Legemannen mente bestemt at det var en låsning i nakken. Jeg mener han er på bærtur. Han henviste meg i alle fall til MR og ved et lykketreff fikk jeg faktisk time på under 60 minutter. En smule redd for klaus og sånn - jeg sovnet faktisk. Så nå er det bare å vente å se om legemannen har rett... Vondt er det åkke som!
lørdag 18. februar 2012
Dylan sier det så fint....
Jeg hørte en kort setning fra en Dylan-låt på tv i dag. Den traff og jeg må ha den et lurt sted for å minne meg på viktige ting.....
You got a lotta nerve
To say you are my friend
When I was down
You just stood there grinning
You got a lotta nerve
To say you got a helping hand to lend
You just want to be on
The side that’s winning
You say I let you down
You know it’s not like that
If you’re so hurt
Why then don’t you show it
You say you lost your faith
But that’s not where it’s at
You had no faith to lose
And you know it
I know the reason
That you talk behind my back
I used to be among the crowd
You’re in with
Do you take me for such a fool
To think I’d make contact
With the one who tries to hide
What he don’t know to begin with
You see me on the street
You always act surprised
You say, “How are you?” “Good luck”
But you don’t mean it
When you know as well as me
You’d rather see me paralyzed
Why don’t you just come out once
And scream it
No, I do not feel that good
When I see the heartbreaks you embrace
If I was a master thief
Perhaps I’d rob them
And now I know you’re dissatisfied
With your position and your place
Don’t you understand
It’s not my problem
I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
And just for that one moment
I could be you
Yes, I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
You’d know what a drag it is
To see you
You got a lotta nerve
To say you are my friend
When I was down
You just stood there grinning
You got a lotta nerve
To say you got a helping hand to lend
You just want to be on
The side that’s winning
You say I let you down
You know it’s not like that
If you’re so hurt
Why then don’t you show it
You say you lost your faith
But that’s not where it’s at
You had no faith to lose
And you know it
I know the reason
That you talk behind my back
I used to be among the crowd
You’re in with
Do you take me for such a fool
To think I’d make contact
With the one who tries to hide
What he don’t know to begin with
You see me on the street
You always act surprised
You say, “How are you?” “Good luck”
But you don’t mean it
When you know as well as me
You’d rather see me paralyzed
Why don’t you just come out once
And scream it
No, I do not feel that good
When I see the heartbreaks you embrace
If I was a master thief
Perhaps I’d rob them
And now I know you’re dissatisfied
With your position and your place
Don’t you understand
It’s not my problem
I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
And just for that one moment
I could be you
Yes, I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
You’d know what a drag it is
To see you
fredag 17. februar 2012
Darkest moments...
Akkurat når man trodde at det ikke kunne bli stort verre, så blir det selvsagt det. Har hatt noen jobbutfordringer som har spist meg litt opp den siste tiden. Det har resultert i en kraftig senebetennelse som har slått meg litt ut. Jeg klarer lite og strikking er lagt litt på hylla. "Ræksjuka" har herjet på jobb, men heldigvis har jeg foreløpig sluppet unna (bank i bordet). Så kom en nyhet som slo meg helt i bakken - sykdom har rammet noen som står meg nær og jeg får bare lyst til å brøle. Hvordan kan livet være så urettferdig? Nok nå!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
