Ferie

Da har vi ankommet Kiel. Kjørte fra Asker i går klokken 09:45 og ankom Kiel klokken 22:25. Da hadde vi kjørt ganske intensivt gjennom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Og var noe sliten og lei på slutten. Men han som satt i baksetet var strengt tatt den mest optimistiske av oss alle. Jeg kjørte til vi var halvveis gjennom Danmark og måtte overlate rattet til min medsjåfør rundt klokken 19:00. Da var jeg så sliten at jeg sovnet og var borte en liten time. Men så var jeg egentlig et nytt og bedre menneske igjen. Våknet til Aqua med Back to the 80's. Det var jo egentlig greit.

Vi var flinke turister og hadde med oss matpakke. Så et par rast rundt i Sverige og Danmark hvor vi smurte egen mat var egentlig ganske hyggelig. Ikke minst smakte maten mye bedre enn sånn svett bensinstasjonmat.

I dag er planen å grille i kveld, samt å dra en liten tur inn til Kiel sentrum. Det ryktes at min absolutte favoritt kaffeplass - Starbucks har etablert seg der, så det må jo selvsagt testes. Jeg elsker Starbucks, men det er usikkert om det er kaffen eller følelsen jeg setter så høyt. Uansett så slår jeg to fluer i dag og får både kaffe og følelse.

Fine fine sangen som jeg våknet av i dag.....

">

Avskjed og flytting

Jeg er på vei nordover igjen. Det er grusomt rart. Jeg har hatt siste arbeidsdag og vi klarte ikke engang si hadet. Vi utsatte det til mandag. Det er snørr og tårer og jeg tenker nok en gang hvor nært jeg knytter meg til mennesker jeg har rundt meg. Jeg har tråkket på den jobben i ett år og satt mine spor. Og så skal jeg bare dra. Forlate alt jeg har vært med å bygge opp og se på at noen andre overtar. Det føles rart og kanskje litt feil?

Og så er det her hjemme. Forlate et menneske som betyr forferdelig mye for meg. Som jeg har grått med, ledd med, irritert vettet av meg over og samtidig blitt så uendelig glad for de små ting hun gjør for meg. Det gjør faktisk vondt. Veldig vondt. Jeg tar meg i å se de bittesmå ting. Hvordan skal du komme deg opp om morgenen? Hvem skal vekke deg når du sovner på sofaen om kvelden og hvem skal henge opp nyvaskede klær? Hvem skal dra deg ut i verden og hvem skal klage til deg over at hun er sulten, men ikke kan lage mat? Hvem skal passe på at jeg ikke overspiser sukker, hvem skal kjefte på meg når jeg spiser potetgull og hvem i huleste skal parkere volvoen sin klint oppi min sånn at jeg ikke kommer meg ut med min? Hvem skal spille drittmusikk for meg og lære meg om rare gangster-thugs nå?

Verden fortsetter å spinne rundt og vi møtes igjen. Fort, ofte, plutselig og veldig! Det er helt sikkert. Snart og voldsomt. Vi klarer dette - som vi har klart alt annet. Håper jeg.

Tenk opp og ikke ned! Plutselig hyler vi "Sulplaaaiis!!"

Chiligryte

Du trenger (tilpass mengde etter smak):
1 pk kjøttdeig
1 stor løk
1 boks tomatbønner
1 glass tacosaus
Knuste tacochips eller tacoskjell hvis du har rester av det i skapet
Evt. mais eller annet du liker =)

Ost til gratinering
Tacochips til "pynt"


Stek kjøttdeig og løk, og tilsett resten av ingrediensene. Varm opp en stund og hell i ildfast form. Strø reven ost på toppen og stikk tacochips ned i formen. Stek ved 225 °C til osten er smeltet og chipsene har fått litt farge. Server evt. med rømme, flere tacochips og annet tilbehør du måtte like.
Kan det bli enklere??

Briller

Jeg bruker briller. Det vil si - det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg bruker nemlig linser. Jeg hater brillene mine. Ikke utseendet, jeg ser egentlig ganske intellektuell ut med briller. Men jeg hater følelsen. Av å miste sidesyn, de sitter løst og jeg liker de ikke. Jeg liker ikke briller i regn, da dugger det. Jeg liker ikke briller i sol, da kan jeg ikke bruke solbriller. Jeg liker ikke briller på jobb, da er de i veien for herjelek med ungene. Jeg burde hatt en kontorjobb i en overskyet verden. Da kunne jeg faktisk brukt briller hver eneste dag.

Etter.

Før...