Operasjon

Liten Mann skal opereres i morgen. Han er bekymret og redd og jeg er mamma og skal være selvsikker og tøff. Sukk. Og jeg prøver. Heldigvis traff vi særdeles hyggelige leger i dag og som klarte å overbevise selv en småhysterisk mamma om at dette er rutine og det kommer til å gå så fint atte. Men jeg kjenner det i magen - så jeg dytter det bort i et hjørne. Dette kommer til å gå bra, dette kommer til å gå bra, dette kommer til å gå bra. Det er dagens mantra. Jeg er bare glad vi skal såpass tidlig i gang at jeg slipper å tenke i morgen.

Og så er det den 13. februar i dagen. Det er dagen hvor vi minnes en prinsesse som ikke fikk vokse opp. Så jeg håper å få plass til litt tid på kirkegården i morgen. For å tenke og minnes litt.

Tenk på oss i morgen - det trenger vi.

Sunday Sunday

Hverdagen kommer igjen og igjen. I morgen er det mandag og seinvakt. Jeg har en liten Mann som skal opereres på onsdag med full narkose. Jeg gruer så det gjør vondt. Jeg husker selv da jeg var i narkose sist og hvor ufattelig sjuk jeg var da jeg våknet. Jeg frøys, hakket tenner og skalv. Og det vil jeg ikke at det mest dyrebare jeg har, skal oppleve. På toppen av alt er det en kosmetisk operasjon som sikkert er høyst unødvendig. Som han selv sa i dag: "Æ e litt ængsteli." Og "E øyan mine skeiv? Det kan ikke æ se."

Nei, vennen. Det kan ikke du se. Men andre ser det. Og selv om du er den mest populære lekekompisen i barnehagen nå, så er jeg livredd for at du skal oppleve livets harde realiteter på skolen å bli mobbet. Jeg vil helst pakke deg inn i bomull og holde deg tett. Men jeg kan ikke. Jeg må bare gjøre det jeg kan for at veien skal bli så enkel som mulig og denne operasjonen er en del av det.

Jeg skal være med deg hele veien, lille Mann. Du er det aller viktigste i livet mitt.

Kveldens film og nyanskaffelser

Jeg dro for å låne film. Det måtte jo bli fiasko. Jeg skulle låne en film - til kr. 45,-.

Jeg lånte Rush Hour 3. Greit nok. Det er sikkert finfin hjernedød underholdning på en lørdag som har vært kjip nok. Men så kom jeg over salgshylla.

Det var ingen taktisk god idé. Jeg røsket med meg La Vie en Rose og Parfymen før jeg skjønte hva jeg gjorde. Vips.... 200,- mer. Men jeg har jo så lyst til å se de filmene og de blir alltid nedprioritert. Så nå befinner de seg i hylla mi, og jeg kan kose meg med de i ro og mak uten å bekymre meg for overleie - noe det alltid blir. Men Scene 1 bør jeg tydeligvis holde meg unna en stund, for der var det en del filmer som absolutt bør befinne seg i samlingen min.

Om å være dum

Av og til gjør man ting man aldri i verden skulle gjort. Da er det enkelt å lukke øynene, holde for ørene og bare håpe at det forsvinner. Leke litt struts - stikke hodet dypt i sanden og bare håpe at ingen legger merke til deg. Men ting - og kanskje spesielt dumme ting - har en ufin tendens til å ikke forsvinne. Fine og gode ting, de blir borte. Men dumme ting de popper hardt opp når man aller minst ønsker det. Og da vet man ikke helt hvordan man skal forholde seg og hva man skal gjøre for å overleve. Så sitter man der og rister på hodet og gråter. Håper at det skal bli fint igjen. Men redselen og såret når man sitter der. Det kan ikke beskrives. Og man unner ingen i verden å oppleve det. Samtidig ønsker man ikke å være alene med det. Men den man vil dele med og gråte med - den vil ikke snakke med deg. For den personen har det vondt - kanskje enda vondere.

Så gråter man i ensomhet. Offentlig kliner man på et dårlig smil og feller langsomme tårer når man er alene. Og ønsker at man kunne legge seg under dyna og bare hulke høyt. Rase ut alt som ikke skulle vært der. Men mest av alt ønsker man kanskje å kunne felle langsomme tårer sammen med den som man har såret mest i hele verden.

Jeg er så lei meg - unnskyld!

Håndball-EM

Jeg er engasjert. Jeg skal innrømme det skriftlig og høyt. Jeg har utviklet meg til å bli en sports-idiot som står i sofaen, veiver med armene, kaller dommerene for idioter og rister på hodet med et oppgitt blikk når folk rundt meg sier at de ikke følger med. Jeg er i overkant interessert og det svir å skulle innrømme at det er gøy. Det er gøy fordi det er fart, engasjement og vi vinner. Vi - ja, plutselig har jeg blitt en sånn som sier Vi, når vi vinner.

Egentlig så skulle jeg ønske at det var mer morsom sport. For det er faktisk gøy å være engasjert supporter. For første gang i livet mitt skjønner jeg Klanen.

Bleeding Love

Bleeding Love * Leona Lewis

Closed off from love
I didn't need the pain
Once or twice was enough
And it was all in vain
Time starts to pass
Before you know it you're frozen

But something happened
For the very first time with you
My heart melts into the ground
Found something true
And everyone's looking round
Thinking I'm going crazy

But I don't care what they say
I'm in love with you
They try to pull me away
But they don't know the truth
My heart's crippled by the vein
That I keep on closing
You cut me open and I

Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
I keep bleeding
I keep, keep bleeding love
Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
You cut me open

Trying hard not to hear
But they talk so loud
Their piercing sounds fill my ears
Try to fill me with doubt
Yet I know that the goal
Is to keep me from falling

But nothing's greater
Than the rush that comes with your embrace
And in this world of loneliness
I see your face
Yet everyone around me
Thinks that I'm going crazy, maybe, maybe


But I don't care what they say
I'm in love with you
They try to pull me away
But they don't know the truth
My heart's crippled by the vein
That I keep on closing
You cut me open and I

Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
I keep bleeding
I keep, keep bleeding love
Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
You cut me open

And it's draining all of me
Oh they find it hard to believe
I'll be wearing these scars
For everyone to see


I don't care what they say
I'm in love with you
They try to pull me away
But they don't know the truth
My heart's crippled by the vein
That I keep on closing
You cut me open and I

Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
I keep bleeding
I keep, keep bleeding love
Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
You cut me open and I


Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
I keep bleeding
I keep, keep bleeding love
Keep bleeding
Keep, keep bleeding love
You cut me open and
I Keep bleeding
Keep, keep bleeding love

********

Dette er den fineste akkurat nå. Virkelig. Den traff så det sa pang. Så jeg må bare ha det med - at det er denne som er viktig akkurat nå. Selv om det er en patetisk syngedame....

Tanker rundt 2008

Nytt år - nye muligheter. Er det ikke det man sier? Jeg har så mange tanker rundt 2008 - nesten like mange som jeg hadde rundt 2007. Nå ble 07 et bedre år enn 2006. Men det skulle pokker meg ikke mye til. Mesteparten av 2006 vaket jeg jo rundt i en tåke og trodde at livet var akkurat sånn som det skulle være. As if.

2007 ble året hvor jeg endelig klippet meg kort (litt lei nå, men det er en annen historie...), jeg fikk min aller første tatovering og det var året jeg piercet leppa. Det var året jeg nesten pendlet til Oslo og det var året for mange gode og vonde opplevelser. Det var ikke året for festing som 2006 var, men jeg fikk alikevel med min del av kaka.

Så til 2008. Jeg har noen små personlige tanker om hva jeg vil med meg selv. Enkle små bagateller som burde la seg gjennomføre.

* Spise sunnere - god mat og hjemmelaget. Mer basic og den skal være gjennomtenkt.

* Bli mer økonomisk. Jeg skal betale mine regninger i tide og kanskje klare å spare litt?

* Trene. Ikke de store sprellene, men sykkelen på soverommet skal miste sin jomfrudom og jeg får snart pilatesball. Jeg skal ned noen kilo!!

* Komme meg mer ut i naturen. Gå tur, lage bål og bestige noen fjell (Ikke le!)

* Ta godt vare på mine venner. Skape nye minner.

* Ta ansvar for livet mitt. Hva er det egentlig jeg vil med det?

* Huset skal vedlikeholdes - det vil si prøve å rydde litt hyppigere

* Jeg skal utnytte rommet mitt - mer hobbyprosjekter

* Gi 5-åringen min den aller beste barndommen.

Ja, det er dagens tanker om hva jeg vil og tenker. Mulig det må revideres, men det er i alle fall tankene mine i kveld. Det er lurt å skrive de ned - så går de ikke så lett i glemmeboka.