Negativitet og mørke tanker

Jeg lurer litt på hvor dette svarte Dyret kommer fra... Hvorfor det spiser deg opp og hvorfor søndagene er verst. Jeg lurer på hvorfor jeg lar meg rive med og dras ned sammen med deg og det svarte Dyret, hvorfor lar vi det ta kontroll over tanker og følelser? Jeg prøver av og til å heve meg over det, late som det ikke får tak i meg og laller det bort. Men Dyret spiser av hjertet mitt og selv om jeg ler og fjaser det bort, så vil jeg at du skal vite at det faktisk går inn på meg. Jeg lar Dyret ditt spise av hjertet mitt og selv om jeg stritter i mot, så lar jeg meg langsomt falle nedover i mørket.

Alt er feil og det meste er galt. Det er bare svart og verden vil aldri bli bedre. Det er ikke min feil, men du lar Dyret overbevise meg forsiktig om at det faktisk er min feil og at det er mitt ansvar å rydde opp i det - finne fra buret og låse Dyret ditt inne. Når det er mørkt og langt til toppen, så lurer jeg på om det var jeg som presenterte deg for Dyret... Om det opprinnelig var mitt Dyr. Jeg har båret det med meg hele veien, men det var mitt. Du var flink til å sette det i bur før, men nå virker det som om du ikke får det til. I stedet sender du det rett til meg. Jeg vet ikke hvordan du selv har det når du har overlatt Dyret til meg - om det får deg til å føle deg bedre. Og om du føler deg bedre, så skal jeg passe på Dyret ditt. Jeg skal holde det i buret og passe på at det ikke spiser av hjertet ditt. Men om det ikke gjør deg bedre, så foreslår jeg at vi sammen går ut i skogen og slipper Dyret løs der. Vi må gå så langt at Dyret aldri finner veien tilbake til oss. Ikke til deg, og ikke til meg.

Jeg tror kanskje det er den aller beste løsningen.... Kanskje.

Galskap

Jeg har et hus. Det huset har overlevd en brann. Det gikk egentlig så fint med det meste, bortsett fra at det meste av ting ble sent til rensing. Tørrensing. Det betyr enkelt at alt dette nå står pent plassert ut over hele huset i blanke sekker eller i esker med topp på. I tillegg har mitt beskjedne flyttelass kommet og 3-4 digre kofferter fra ferien er pent dandert rundt omkring. Det er kaos. Mildt sagt. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte og jeg aner ikke hva jeg skal ta tak i. Jeg har fine planer om å støtte Fretex og lokale loppiser - kvitte meg med mye unødvendig bagasje. Jeg ser at ungen har dyner nok til å holde en halv barnehage varm og jeg har variert i klesstørrelser mellom 38 og 50. Og jeg har samlet på alt fordi det går opp og ned her i livet. No more. Nå skal det kastes og flyttes og ryddes. Men hvor skal man begynne? Og hvorfor er det så morro å bygge Star Wars-lego med 6-åringen? Og hvorfor er det så uendelig mye overalt?

Kan jeg leie noen til å gjøre det? Kan jeg bare kaste alt og starte helt på nytt?

Jeg kjenner at jeg renner litt over....