I all enkelhets skyld...

Trøbler litt med å skrive fra telefonen, men føler et behov for å tømme litt alikevel. I kveld har jeg fundert over hvorfor det visstnok skal være så enkelt å trampe på følelsene mine. I jobbsammenheng framstår jeg som tøff og uavhengig - hvorfor klarer jeg ikke ta det med på privaten? Jeg lar folk diktere om jeg skal slutte å røyke, hva jeg kan bruke av surt opptjente penger, hvor mye jeg kan spise, hva jeg skal drikke, hvorvidt jeg skal trene og så videre. Hvorfor finner jeg meg egentlig i det??