Den er på vei. Nå er det iskaldt ute - til tross for at det fremdeles faktisk er pluss på termometeret. Men jeg fryser. Helt inn i margen. Sånn skjelvende, hutrende, vondtkaldt. Jeg hadde is på innsiden av bilruta i dag (jeg lurer fortsatt på hvorfor det var is på innsiden og ikke utsiden, men sånn er det jo med oss mennesker og av og til så det er kanskje en forklaring - deprimert Volvo?). Snøen henger lavt i fjellet og i går haglet det hvitt mens jeg var på jobb. Ungene var jo storfornøyd, jeg var en smule avventende. Så da er det bare å finne fram ull. Mye varm og god ull. "Mamma i gamledager så måtte de lag klean sine sjøl, sy og strekk og sånn. Og da måtte alle ha en sau!"
Jeg strikker enda på genseren, er begynt på arm 1. Den blir fin. Jeg har oppdatert vintergarderoben til ungen med 6 par hansker, 2 luer og et sett superundertøy. Desto mer jeg fryser, desto mer kler jeg på han. Helt feil siden hans kroppstemperatur er noen grader høyere enn min. Men jeg liker seriøst ikke å fryse. Jeg kjenner det langt inn i sjelen og det gjør nesten vondt. Men nå er det ikke så uendelig lenge til sola snur. Det er kaldt, men jeg skal nok stå han a. Man må rett og slett ha trua og fokusere på de fine tingene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar