Jobb

Selv om man må jobbe på en søndag, så kan man jaggu ha det hyggelig mens det står på.

Ny kjole.

Endelig en brun.

Besøk til liten mann

Ungen har besøk av en kompis i dag. Som skal overnatte til i morgen. De er så utrolig søte sammen. Akkurat nå spiller de DinoBuzz på PS2 og min egen sønn er så omtenksom atte. Han kommer med samme kommentarer som jeg har kommet med opp i gjennom tidene til han: "Husk at det e første gang du spælla dette, ingen bli mester med en gang!" Og så klapper han kompisen på hodet og smiler til han. Min unge har blitt så stor. 6 år og overnattingskompis. Og det er faktisk ro og harmoni i stua. Det er fare for at jeg gnager i stykker min egen arm for å si dette - mulig ting eskalerer litt etterhvert. Men foreløpig er det en fin fredag.

I kveld planlegger vi å starte på sesong 3 av The Wire. Sesong 2 var veldig bra, men jeg har enorme forventninger til sesong 3.

Kent

Kent kommer til Bodø. Til bittelille Bodø. Det er uvirkelig og fantastisk på en og samme gang. Jeg så de live på Roskilde i 2000, men det er et sort hull merkelig nok. Men nå kommer de hit. Til meg. Billettene ble lagt ut i dag og jeg har selvsagt ikke et rødt øre på kontoen min. Men jeg skal!! Jeg må! Jeg skal! I dag har jeg mimret til fine gamle sanger som gir meg sug i magen og tårer nedover kinnene. Jeg har lett, lyttet og fundert over den fineste.

Jeg fant den til slutt. Et vennepar av meg brukte denne til sin første dans som nygift og da gråt jeg. Like mye som jeg gråter i dag når jeg hører den.

Den fineste:

Mamma-besøk

I dag er mamma her. Hun stilte frisk og fin klokken 09:55. På en søndag. Jeg var en smule smal i øynene, men det er bare å henge på den tornadoen som min mamma faktisk er. Hun har støvsuget overalt - til og med på steder jeg ikke ante eksisterte, hun har vasket alle gulvene og hun har laget middag. Jeg vet liksom ikke hva jeg kan gjøre til gjengjeld for henne, men jeg prøver å smile og være i godt humør selv om jeg har tidenes verste hodepine og har mest lyst til å sage av topplokket. Snille mammaen min, som ikke klarer sitte stille i 2 minutter.

Meg i september

Her kommer vinteren

Den er på vei. Nå er det iskaldt ute - til tross for at det fremdeles faktisk er pluss på termometeret. Men jeg fryser. Helt inn i margen. Sånn skjelvende, hutrende, vondtkaldt. Jeg hadde is på innsiden av bilruta i dag (jeg lurer fortsatt på hvorfor det var is på innsiden og ikke utsiden, men sånn er det jo med oss mennesker og av og til så det er kanskje en forklaring - deprimert Volvo?). Snøen henger lavt i fjellet og i går haglet det hvitt mens jeg var på jobb. Ungene var jo storfornøyd, jeg var en smule avventende. Så da er det bare å finne fram ull. Mye varm og god ull. "Mamma i gamledager så måtte de lag klean sine sjøl, sy og strekk og sånn. Og da måtte alle ha en sau!"

Jeg strikker enda på genseren, er begynt på arm 1. Den blir fin. Jeg har oppdatert vintergarderoben til ungen med 6 par hansker, 2 luer og et sett superundertøy. Desto mer jeg fryser, desto mer kler jeg på han. Helt feil siden hans kroppstemperatur er noen grader høyere enn min. Men jeg liker seriøst ikke å fryse. Jeg kjenner det langt inn i sjelen og det gjør nesten vondt. Men nå er det ikke så uendelig lenge til sola snur. Det er kaldt, men jeg skal nok stå han a. Man må rett og slett ha trua og fokusere på de fine tingene.