Dylan sier det så fint....

Jeg hørte en kort setning fra en Dylan-låt på tv i dag. Den traff og jeg må ha den et lurt sted for å minne meg på viktige ting.....


You got a lotta nerve
To say you are my friend
When I was down
You just stood there grinning
You got a lotta nerve
To say you got a helping hand to lend
You just want to be on
The side that’s winning
You say I let you down
You know it’s not like that
If you’re so hurt
Why then don’t you show it
You say you lost your faith
But that’s not where it’s at
You had no faith to lose
And you know it
I know the reason
That you talk behind my back
I used to be among the crowd
You’re in with
Do you take me for such a fool
To think I’d make contact
With the one who tries to hide
What he don’t know to begin with
You see me on the street
You always act surprised
You say, “How are you?” “Good luck”
But you don’t mean it
When you know as well as me
You’d rather see me paralyzed
Why don’t you just come out once
And scream it
No, I do not feel that good
When I see the heartbreaks you embrace
If I was a master thief
Perhaps I’d rob them
And now I know you’re dissatisfied
With your position and your place
Don’t you understand
It’s not my problem
I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
And just for that one moment
I could be you
Yes, I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
You’d know what a drag it is
To see you

Darkest moments...

Akkurat når man trodde at det ikke kunne bli stort verre, så blir det selvsagt det. Har hatt noen jobbutfordringer som har spist meg litt opp den siste tiden. Det har resultert i en kraftig senebetennelse som har slått meg litt ut. Jeg klarer lite og strikking er lagt litt på hylla. "Ræksjuka" har herjet på jobb, men heldigvis har jeg foreløpig sluppet unna (bank i bordet). Så kom en nyhet som slo meg helt i bakken - sykdom har rammet noen som står meg nær og jeg får bare lyst til å brøle. Hvordan kan livet være så urettferdig? Nok nå!!!

Anne Grete Preus - Fate

Anne Grete Preus - Fate

Denne sangen har betydd så utrolig mye for meg opp gjennom vanskelige og mørke tider. Og å høre en av de sterkeste damene jeg vet om framføre den, ble nesten for mye for meg. Jeg har storgrått og ble altså så rørt at jeg tror nesten ikke jeg kommer over dette. Nydelige fine Anne Grethe Preus gjorde sangen om mulig enda bedre. Ikke minst var det sterkt å se hvilket inntrykk det gjorde på Bertine Zetlitz.

Akk så vakkert....

Harmoni

Utrolig nok kan jeg for første gang på uendelig lenge si at jeg føler harmoni i livet. Kanskje litt skummelt å si det høyt? Kanskje det blir noe jinxing av det? Jeg lever i kjelleren som faktisk har blitt et positivt sted å være. Litt mer rydding så blir det skikkelig hule.

Røyking

Jeg har en stor flott plan om å slutte å røyke! Alle mann alle rundt meg klarer å slutte og det er snart bare jeg igjen. Det er svindyrt, det lukter og det spiser tiden min. Men det er altså så himla vanskelig... Jeg blir deprimert, lei meg, tjukk, får vondt i hodet, skjelven i kroppen, sur og ikke minst kjeftete når jeg slutter. Klart: Jeg lukter bedre, får bedre råd og har mye bedre tid. Men jeg er lei meg.

Jeg vil så gjerne klare det, men det er så forbannet vanskelig. All ære til de som har klart det.

Mandagsfilosofier

Eller... Det er strengt tatt tirsdag siden vi har passert midnatt. Jeg føler bare for å si at jeg smiler for tiden. Uvisst hvorfor men jeg har energi, overskudd, hobbyer som gir meg uendelig mye og jeg har en snart 9-åring som det går an å kommunisere med. Jeg følger med på massevis av kvalitetsserier og et par ikke-fullt-så-kvalitet. Jeg trener - eller kan man egentlig si det når man bare har vært på Friskhuset en gang siden jul? Jeg har en fantastisk gjeng på jobb som har samme mål og visjoner som meg. Det er vinter, men det er snart vår. Jeg har penger, dog ikke uendelig. Jeg får god mat og jeg har kontroll på tilværelsen.

Det føles godt å smile. Før i verden tok jeg det som en selvfølge å smile. Etter et par solide kjellersmell, så har jeg innsett at det er ingen selvfølge. Så nå prøver jeg å nyte å smile. Og så liker jeg Lana Del Rey...

Jubileum

I dag skal jeg på fest (kryss i taket). Det skal feires at det er 20 år siden vi gikk ut av ungdomsskolen. Det er selvsagt ikke 20 år siden jeg gikk ut - det gjelder bare for alle de andre. Det er vel rundt regnet 10 år siden jeg var ferdig, men det er nå så. De andre legger sikkert ikke merke til det. Jeg gleder meg etter noen runder fram og tilbake. Det kommer mennesker jeg ikke har sett på 20 år og det kommer mennesker jeg støtt og stadig bumper borti. Nå har jeg farget håret og lakket negler... Jeg burde selvsagt tatt av 20 kilo og hatt en absofabulicious kjole innen en time, men det får da være måte på ekstragavansa.