Aha-opplevelser

Av og til får man plutselige åpenbaringer. Alle puslebrikkene i spillet faller helt av seg selv og bildet ser helt annerledes ut. En sånn åpenbaring hadde jeg i dag. Jeg skjønte ting hvor jeg før bare har tatt historien for god fisk. Jeg tror ikke den fisken er så god sånn egentlig. Nå føler jeg meg lurt. Og når jeg føler meg lurt, så blir jeg sint. Fryktelig sint. Jeg skjønner ikke at det skal være så utrolig vanskelig å være ærlig framfor å koke sammen en historie som før eller senere eksploderer i trynet på deg. Det er ikke det som er løyet om som er det verste. Det kan jeg leve med. Det skjønte jeg jo kom til å skje før eller senere. Men jeg blir sinna av å ha blitt løyet bevisst for. Over lang tid.

Så nå skal jeg styre sinnet mitt i riktig retning. Dette skal få synke litt inn og så skal vedkommende konfronteres. Hvis jeg gidder. Kanskje jeg bare tar det til etteretning og tar voldsom lærdom av det. Det er kanskje det beste. Og vite at dette skal aldri få lov til å gjenta seg igjen. Aldri!

Hotell

Jeg ligger i en hotellseng på Gardermoen og halvkikker på en dårlig film på TV3. Såpass dårlig at jeg ikke engang orker å finne ut hvilken. Suppekjærlighetsdrama med Heather Locklear. Til saken: Hotellseng. Det er Petter Stordalen sin seng og den er god og myk. Den har tykke puter og det skal bli fint og sove i den. Jeg er sliten. Det har vært en lang dag med shopping og IKEA. Føttene var pent ødelagt da vi endelig kom fram og nå prøver jeg å stille hodet inn på kursing i morgen. Hodet er litt fullt akkurat nå, men jeg er flink til å skyve unna ting. Sånn at jeg fungerer. Det klarer jeg. Kikke opp og ikke ned. Ikke høre på skummel musikk og ikke tenke så mye. Så lever jeg videre.

Jeg ser meg selv i speilet mens jeg skriver. Jeg trenger seriøst en hårklipp. Hjem i morgen. Det er rart at denne gangen føles det som om jeg har vært her evighetlenge. Det pleier aldri å være sånn når jeg er her, men sånn var det altså denne gangen. Rekreasjon!

Hjem i morgen for å feire 7-åringen min. Gave er kjøpt og nå må bare selskap planlegges til helgen....

Sofaferie

Jeg ligger fast i sofa til Frogner-venninne. Og her ligger jeg jaggu godt. Jeg har surfet, sett på TV, sett en finfin film - The Holiday og spist mye god mat. Har fått kontakt med bestisen igjen og det føles veldig godt. Jeg håper det der løser seg, men jeg kan ikke fokusere på det akkurat nå. Nå fokuserer jeg på kosebukse, sofa og avslapping. Det var målet med helgen og det klarer jeg. Har kun vært på verandaen et par ganger i dag og det holder egentlig. I morgen skal jeg shoppe litt og så dra på hotell.

Jeg har oppdaget en ny butikk med naturprodukter. Lush. Der har jeg nå kjøpt shampo og balsam for krøllehoder. Litt rar konsistes men lukter fryktelig godt. Så jeg gir den noen dager. Curly Wurly. Den er litt vanskelig å påføre og enda litt verre å få ut, men vi CurlHeads er veldig lett påvirkelig, så vi får se. Nærmere produktanmeldelse følger.

Oslo!

Da er jeg i Oslo igjen. Snakk om pendling. Denne gangen kurs. Været er deilig og Oslo er like fab som alltid. Men denne gangen mangler det noe; Bestisen. Hun er langt borte vekk på så mange måter og det føles veldig tomt og rart. Men man får bare gjøre det beste ut av det. Jeg er i alle fall her - i sola.

Morgen

Utsikt på vei til jobb i dag. En morgen jeg jobbet knallhardt og i motvind med å gjøre god. Ikke noen god start i dag, men det tok seg opp med litt sol, kaffe og snille kollegaer. Dagene er kaos og kveldene er ille. Men kaos er til for å settes i system. Og noen sa en gang at det som ikke dreper deg, det gjør deg faktisk sterkere. Vel, tiden får vise. Nå systematiserer jeg kaos og prøver å fokusere oppover. Prøver...

Prøver igjen

Nytt år, nye muligheter for å kvitte seg med noe av kroppen. Så da finner man fram gammel kunnskap og ny mat - og går på med ny frisk

Årets første film

Nytt år, nye muligheter og jeg startet året med å leie film. Og for en positiv overraskelse. Jeg har sett Inglourious Basterds av Quentin Tarantino. Og Tarantino skuffer ikke. Det som var omtalt som et krigsaction/drama i 2 timer og 33 minutter viste seg å være en sann fornøyelse. Litt treg i begynnelsen men den slukte meg kjapt inn. Det eneste jeg har å utsette på den, var at jeg gjerne skulle sett den på kino med fullt utbytte av lyden og musikken. Så om jeg engang ender opp med hjemmekino-lydanlegg, da skal jeg jaggu se den igjen. Jeg er ikke spesielt god på terninger og sånn, men om jeg må så ville jeg gitt denne en 5'er.

Anbefales til alle Tarantino-fans. Et must, rett og slett. Gode skuespillere, god story og godt filmet.