Bad bad hairday

Jobb

Selv om man må jobbe på en søndag, så kan man jaggu ha det hyggelig mens det står på.

Ny kjole.

Endelig en brun.

Besøk til liten mann

Ungen har besøk av en kompis i dag. Som skal overnatte til i morgen. De er så utrolig søte sammen. Akkurat nå spiller de DinoBuzz på PS2 og min egen sønn er så omtenksom atte. Han kommer med samme kommentarer som jeg har kommet med opp i gjennom tidene til han: "Husk at det e første gang du spælla dette, ingen bli mester med en gang!" Og så klapper han kompisen på hodet og smiler til han. Min unge har blitt så stor. 6 år og overnattingskompis. Og det er faktisk ro og harmoni i stua. Det er fare for at jeg gnager i stykker min egen arm for å si dette - mulig ting eskalerer litt etterhvert. Men foreløpig er det en fin fredag.

I kveld planlegger vi å starte på sesong 3 av The Wire. Sesong 2 var veldig bra, men jeg har enorme forventninger til sesong 3.

Kent

Kent kommer til Bodø. Til bittelille Bodø. Det er uvirkelig og fantastisk på en og samme gang. Jeg så de live på Roskilde i 2000, men det er et sort hull merkelig nok. Men nå kommer de hit. Til meg. Billettene ble lagt ut i dag og jeg har selvsagt ikke et rødt øre på kontoen min. Men jeg skal!! Jeg må! Jeg skal! I dag har jeg mimret til fine gamle sanger som gir meg sug i magen og tårer nedover kinnene. Jeg har lett, lyttet og fundert over den fineste.

Jeg fant den til slutt. Et vennepar av meg brukte denne til sin første dans som nygift og da gråt jeg. Like mye som jeg gråter i dag når jeg hører den.

Den fineste:

Mamma-besøk

I dag er mamma her. Hun stilte frisk og fin klokken 09:55. På en søndag. Jeg var en smule smal i øynene, men det er bare å henge på den tornadoen som min mamma faktisk er. Hun har støvsuget overalt - til og med på steder jeg ikke ante eksisterte, hun har vasket alle gulvene og hun har laget middag. Jeg vet liksom ikke hva jeg kan gjøre til gjengjeld for henne, men jeg prøver å smile og være i godt humør selv om jeg har tidenes verste hodepine og har mest lyst til å sage av topplokket. Snille mammaen min, som ikke klarer sitte stille i 2 minutter.

Meg i september